Reisebrev: Kuala Lumpur – Palawan 2016


Reisende:Stian Lavik Stokkenes, Linn A Elvøy, Jørgen Elvøy, Helene Nordvik
Destinasjon: Kuala Lumpur – Palawan 2016
Avreise:28.04.16
Hjemkomst: 18.05.16
Reiserute: Bergen -> London(England) -> Kuala Lumpur(Malaysia) -> Palawan(Fillipinene) -> Kuala Lumpur (Malaysia) -> London(England) -> Bergen(Norge)
Beskrivelse:28.april starter nok et eventyr. Denne gangen nokså spontant, og langt mindre grundig planlagt som våre tidligere reiser. Linn, Stian, Jørgen og Helene er deltagere på 2016-turen, som har Kuala Lumpur i Malaysia og Palawan i Filippinene som destinasjon. Helene er Asia-jomfru, og vi gleder oss veldig til å dele hennes første inntrykk av naturen, maten, menneskene og en fullstendig ny kultur. Vi flyr først fra Bergen til London; Heathrow, hvor vi har en lang mellomlanding på 7,5 timer. Planen er å dra inn til London og få med oss noen opplevelser der, før vi flyr videre til Kuala Lumpur. Vi ankommer KL 16:05 fredag 29.april. Vi skal være i KL ett døgn, før turen går videre med reise på nattestid natt til 1.mai mot Manila, og deretter øyen Palawan som er hoved-destinasjonen på turen. Vi lander i Puerto Princesa om morgenen, og der blir vi 2 overnattinger. Planen er å i hvert fall få med oss den underjordiske elven i Puerto Princesa Subterranean River National Park, som står på UNESCO-listen. Tirsdag 3. mai tar vi buss til El Nido, som er et av de mest besøkte stedene på Palawan. Der blir vi i èn uke. El Nido har fantastiske naturopplevelser å by på med utallige øyer med hvite strender, koraller og klipper. Små, lokale båter (bankas) går i skytteltrafikk ut på øyhopping. Tirsdag 10.mai, tar vi en større båt ut til Coron, som er et annet, populært reisemål på Palawan. Dette blir en dagstur, og vi ankommer i fire-femtiden på ettermiddagen. Her blir vi også i nesten en uke, og vi skal dykke på japanske WW1-skipsvrak, blant annet. Mandag 16. mai er oppholdet på Palawan over, da skal vi fly fra Coron, via Manila og tilbake til KL igjen. Ett døgn i KL, hvor vi tar siste shopping og opplevelser før vi om kvelden; på selve nasjonaldagen, setter oss på flyet og vender de småsvidde nesene våre hjem igjen. Vi lander i Bergen kl. 10:55 onsdag 18. mai.
Siste pos: - -
Trykk her for se posisjon i kart
Antall brev:19
Dagens vr:
17. mai i Kuala Lumpur og vi vender nesene hjemover
Lagt inn: 17.05.16 - 14:31
Det er 0 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Turen i går gikk veldig greit for seg, i Manila ga vi beskjed om at vi hadde kort tid til neste fly, så de hjalp oss med å komme oss fort fram til neste terminal, og vi fikk sjekke inn forbi køen. I kuala Lumpur var det utrolig herlig å få tatt seg en dusj med skikkelig trykk på vannet, og med tjukke, rene håndklær og god shampo og balsam. Freshe og fine, gikk vi ut i KL for å spise kvelds. Vi så etter en Sushi-restaurant jeg og Stian har vært på mange ganger før, men den var dessverre flyttet. I stedet slumpet vi borti et annet sted som hadde masse på menyen, innkasteren maset så mye at vi til slutt ga etter. Men stedet overrasket, de hadde Ipad'er med menyen på, hvor man bare trykket og bestilte det man måtte ønske, og vips, så stod retten på bordet! Det var litt farlig å betille sånn, for vi bestilte visst litt mer enn vi egentlig tenkte! Bordet var fullt av deilige retter, masse sushi, stekt ris, sjømat og annet snadder. Vi var så mette at vi var flau hele gjengen! Godt at vi skulle gå hjem ettepå, så fikk vi beveget de stinne magene våre. Vi var stuptrøtte når klokken var 10, og jeg tror vi var i seng til 11.

Dagen etterpå var det sjølvaste syttande mai! Vi startet dagen kl. 08:00 med å spise frokost på hotellet. Jørgen, Stian og Helene var usømmelig kledd og måtte ned og ta på seg mer tøy for å få slippe inn til frokost. Etterpå slengte Jørgen og Helene inn bagasjen sin på vårt rom, vi betalte ekstra for å beholde ett av rommene til kl. 18:00, ettersom flyet vårt gikk kl. 23:00 på kvelden. Så gikk vi ut og tok en taxi til Berjaya Times Square kjøpesenter. Der har vi vært tidligere, unntatt Helene. Det er super-mega-svært og man kan bli både svimmel og desorientert av å være der inne. Vi fikk kjøpt og sett masse morsomme ting, t-skjorter, ting til mobilen, gaver med hjem og masse annet gøy. Så gikk vi opp til fornøyelsesparken som er INNE på kjøpesenteret, med berg-og-dalbane! Vi betalte billett og fikk beskjed om at vi kunne ta den maks 3Vi låste inn sakene våre, og gikk for å ta den. Det var syyyykt gøy, vi skrek og hylte og magene våre var opp ned og alle veier! Det var så gøy at vi bestemte oss for å ta den igjen...- og igjen! Vips så hadde vi tatt den 3 ganger! Men da var det nok. Så gikk vi ned og kjøpte is og prøvde å vinne gevinster ved å fiske ender i andedammen og kaste ball i bøtte. Vi vant ingenting, men det var moro!
Så tok vi taxi til chinatown. Der var det et mylder med boder som solgte HELT ekte saker og ting, og vi prutet så godt vi kunne og fikk med oss noen skatter som helt sikkert varer ca. 24 timer før de går i stykker ;-)
Vi skulle gjerne hatt lengre tid i chinatown, men ettersom vi måtte sjekke ut til senest kl. 18:00 og alle gjerne ville pakke om litt og ta en siste dusj før avreise, fant vi ut at det var best å avslutte, så vi tok en taxi tilbake. Vi havnet midt i rushtrafikken, men sjåføren klarte å få oss hjem i løpet av ikke så altfor lang tid. Vi pakket om, dusjet og renoverte oss, og skiftet så vi var klare for reise. Så sjekket vi ut, sendte bagasjen vår ned, mens vi tok turen opp i Sky Baren i 32. etasje på hotellet. Utsikten der er fabelaktig, og vi fikk tidenes show på himmelen da sorte skyer trakk innover byen mens vi bestilte oss noen siste glass og skålte for nasjonaldagen. Det var litt som at KL ville gi oss et plaster på såret for at vi ikke fikk med oss fyrverkeriet hjemme i Bergen, så byen serverte oss sitt eget lysshow :-) Deretter tok vi taxi til flyplassen, og nå er vi klare til å boarde. Snakkes snart hjemme, takk for at dere fulgte oss på turen!

Hjemreisen starter, vi flyr fra Coron til Kuala Lumpur via Manila.
Lagt inn: 16.05.16 - 10:30
Det er 1 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Vi stod opp kvart over 6 i morges. Det er ingen problem å stå opp på dette tidspunktet, alle er uthvilte ettersom vi går så tidlig i seng om dagene. Vi var ferdig pakket, så det gikk kjapt å pakke ned det aller siste og ta med oss sakene ned til restaurant- og kaiområdet. Vi tok en morgenkaffe og så litt på fiskene som henger under bryggen. Det er archer-fisk der, de jakter ved å spytte vann på f.eks. et insekt som sitter på et blad over vannet, så den faller ned så de kan spise den. Men de som bor under kaien ved restauranten har nok gjerne glemt kunstene sine, for de blir overfôret av rester av brød fra frokosten hver eneste dag. De er feite og fine hele gjengen! :) De ansatte hadde smurt sandwicher til oss som vi kunne ta med og spise på båtturen, som tok litt over en time. Vi tok farvel og gikk ombord. Sjøen var nydelig i dag, helt blikk stille og vi så stadig vekk flyvefisk som svevet over vannskorpen da de ble skremt opp av båten vår. Jeg sugde til meg de siste strålene med sol, så jeg slengte av meg t-skjorten og la meg på nesen av båten. Deilig :)
På kaien ventet himmel på jord; en minibuss med AIRCONDITION! Det var helt nydelig. Selv om turen ble heller humpete. Demperne var vel enten nedslitte eller ikke tilstedeværende i det hele tatt. Turen tok vel en times tid ca, og flyplassen er vel noe større eller tilsvarende som i Puerto Princesa. Da vi sjekket inn bagasjen vår, måtte VI også opp på vekten for at flyet skulle kunne kalibreres/ beregne drivstoff ifht. vekten. Så da kom sannheten for en dag! Hehe.. :) Nå sitter vi og venter på flyet vårt. Vi har ikke allverdens tid til å hente bagasjen vår, bytte flyterminal og sjekke den inn igjen for neste fly videre til KL, så vi håper på at det ikke blir for mye forsinkelser på flyene.


Dypdykk og Banana Beach - siste dagen på Coron!
Lagt inn: 15.05.16 - 08:00
Det er 0 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Vi stod ekstra tidlig opp i dag for å få med oss ett siste dykk på det siste vraket som var verdt å se her på Coron; Irako, et 147 meter langt kjøle-frakteskip. Det lå litt dypere, hviler på bunnen på 45 meter, og for å gå inn på de øverste dekkene, måtte vi ned på 34 meter. Vi visste det ville bli mye trange ganger og åpninger på dette vraket, så vi var litt skeptiske først, men valgte å stole på Daboy som garanterte oss at dette var verdt å få med seg, og 100% trygt. Og det var det jo, uten tvil. Vi fikk komme inn og se en generator, rester etter vannklosetter, en sykkel og masse utstyr brukt til krigføring, blant annet patronheisen til en svær luftvern-kanon som var plassert oppe på dekk. Utrolig kult å få oppleve dette, vi er veldig glad for at vi fikk dette med oss helt på tampen. Pga. at vi skulle ut og fly morgenen etter, var dette absolutt det seneste tidspunktet vi kunne dykke for å holde oss innenfor grensen. (dette pga. fare for nitrogen i blodet hvis man flyr for tidlig etter et dykk).
Etter dykket, spiste vi en rask frokost, før vi hoppet i båten og reiste avgårde på øyhopping til noen vakre strender. Det var en del bølger på sjøen, men det var bare moro. De ansatte hadde pakket med oss en kjølebag med drikkevarer, noe Stian og Jørgen satte stor pris på! :) Første stopp var stranden på Malapacua. Der gikk vi i land på en litt steinete strand på ene siden av øyen, før vi gikk over en sti til andre siden, hvor stranden lå. Og for et syn som åpenbarte seg der; den hviteste sand, en rad med palmer og azurblått hav så langt øyet kunne se! Nesten så man kunne bli snøblind av å se på sanden! Vi snorklet litt, men det var litt mye bølger og man måtte langt ut for å komme til korallene. Japanerne fikk haik ut til og fra korallene med en liten båt som de hang på, med reningsvestene sine... Litt av et syn. Jørgen fikk sett en liten revhai og en havslange. Jeg begynnet muligheten til å deige meg i solen i melis-sanden, mens Stian gikk rundt og tok bilder, som han pleier. Det var en liten flokk med unger der, som tydelig var facinert av lys hud og lyst hår. De hadde visst spesielt lagt sin elsk på meg, for de diltet etter meg og satt seg ved siden av meg hele tiden. Til slutt tok de mot til seg og spurte hva jeg het, og så tok vi en navnerunde på alle sammen. De syntes visst at Jørgen var litt skummel ute i sjøen, der han lå og duppet med hårstrikk i luggen, solbriller og en stor øl i hånden. Han sa skål til ungene, og da svarte de; no, that is BAD, we're CHILDREN! Da fikk vi oss en latter! Etter det ble de tøffere, og vi lærte hverandre ord og uttrykk på hverandres språk. De lærte oss å si: du er vakker, og du er en ape, som tydeligvis var myntet på Jørgen! Det ble mange smil og mye latter, de var veldig morsomme, og snakket utrolig godt engelsk! Det lærte de på skolen, og de bodde på en annen øy ikke så langt derfra. Vi hadde en hytte oppe på stranden hvor vi kunne sitte i skyggen, og bakenfor der, var det en sandbane hvor de lokale spilte basketball. Stian og Jørgen var i godt humør, muligens litt pga. Red Horse, ihvertfall spurte de om ikke de kunne få være med å spille, til lokalbefolkningens store begeistring. Det samlet seg mange som stod og så på, heiet, tok bilder og lo hjertelig av de to høye bleikingene som prøvde etter beste evne å holde tritt med de lynraske lokale guttene. De holdt ut i kanskje 5-6 minutter, før de måtte kaste inn håndkleet pga den brennheite sanden og solen, det var nok SYKT varmt å løpe og herje i den varmen! Stian viste oss etterpå undersiden av ene foten sin, han hadde fått en kjempesvær vannblemme fylt av blod! Stakkars, det så skikkelig vondt ut. De to guttene som var med oss på båten fra hotellet; Jason og Roger var veldig hjelpsomme og snille, de kom med is til Stian og passet på tingene våre mens vi var ute og badet.
Etter noen timer på denne vakre plassen, gikk vi i båten igjen og satte kursen mot Banana Island som ikke lå langt unna. Det var jo søndag, og i tillegg litt sent på dagen da vi kom dit, så da vi kom, så dro de fleste derfra, så vi fikk være helt alene der. Stranden var kjempefin her også, Jørgen og Helene snorklet og så noen digre skjell (giant clam) på bunnen, men ble plaget av teritorielle fisker som var tøffe i trynet og nappet og bet dem.
Vi klarte å spore opp en gretten gammel dame som satt i et bur og solgte chips, brus og kjeks, så vi fikk i oss noe slags føde. Vi var der en stund, før vi pakket sammen sakene våre og satte kursen hjemover. Deilig å ligge på nesen av båten og samle de siste strålene fra solen.
Etter en dusj, var det igjen tid for kvelds, denne gangen for siste gang på Coron. Det var grillet fisk, salat, grønnsaker bakt med kokos, kylling, ris, soppsuppe og tilogmed fløtegratinerte poteter. Til dessert var det en deilig fruktsalat med krem. De er utrolig flinke med maten på dette hotellet! Etter vi hadde spist, snakket vi litt med danskene om oppgjøret som vi fikk betalt. Vi sa vi hadde stortrivdes og at vi kom til å gi de en god tilbakemelding på Tripadvisor når vi kom hjem. Vi fikk også snakket en del med Daboy, og vi ga ham og Vlad litt ekstra tips for å vise vår takknemmelighet for at de har vært så tålmodige og hyggelige mot oss hele oppholdet, og gitt oss noen dykk vi ikke kommer til å glemme. Daboy ble glad, takket oss og sa vi kunne legge ham til som venn på Facebook.
Etter et par drinker, gikk Jørgen og Helene for å pakke og legge seg. Jørgen er blitt litt solbrent og har drukket litt for mye øl og lite vann i dag, så hodet hans gikk litt rundt. Jeg og Stian satt oppe litt til og skrev reisebrev, før vi også gikk for å pakke sammen og legge oss.


Vrak, vrak og atter vrak - vi får rust på hjernen!
Lagt inn: 14.05.16 - 08:00
Det er 0 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Blir mye det samme, men det er dykkingen som er det store her. Og ikke uten grunn!
Fredag dykket vi to nye vrak; Akitsushima og Okikawa. Førstnevnte hadde et imponerende motorrom, og sistnevnte var veldig, veldig kult. Der fikk vi gå inn gjennom trange rom, inn og se fangerommet med sprinkler og gitter, vi så en stor havslange inne i vraket, og via noen trange ganger, kom vi ut på roret til oljetankeren som er 160 meter langt -og roret var massivt og mildt sagt imponerende! Jørgen og divemasteren vår som het Vlad, kom først ut dit, og var så heldige å få med seg synet av to store piggskater som blåste avgårde da de så dem!
Vi tok et tredje dykk i dag, på et svært grunt vrak som het Lusong gunboat. Der var også Helene med, hun syntes det var veldig gøy å få se vrak, og vi så masse fisk rundt vraket, blant annet en av mine favoritter; Napoleon! Vraket lå så nære overflaten at man kunne snorkle på det også, så over oss var det en gjeng japanere/ kinersere som syntes det var veldig gøy å ta bilder av oss bobleblåsere nede på vraket. Var ganske vittig å glo opp på dem nedenifra også..!

Lørdag hadde vi også 3 dykk. Ett til på Morazan som vi fikk se enda mer av, et på Kogyo, og ett dykk igjen på det første korallrevet vi var på; Coral Garden. Kogyo var et 130 meter langt supplyskip som fraktet diverse utstyr og maskiner. Vi fikk se en bulldoser og en traktor inne i vraket, og en masse ruller med hønsenetting. Da vi kom ut av vraket, møtte vi på den andre gruppen dykkere fra båtene våre, hvor Helene var med. De hadde kun holdt seg på utsiden av vraket og sett på fiskelivet. Dykk nr. 2 på Morazan var absolutt favoritten vår i dag; vi fikk se sykt mye stilig der. Nesten hele dykket foregikk inne i det 112 meter lange vraket! Vi var inne i fyrromet og så kjelene. Gangene var så rene og fri for koraller, vi fikk se koøyer i messing og vi fikk skikkelig Titanic-feeling av å dykke der inne! Noen av rommene var så svære at det føltes som katedraler... Helt sinnsykt kult med lyset som slapp igjennom, jeg, Stian og Jørgen var alle tre enige om at dette måtte være ett av topp 5 dykk vi har hatt noensinne! Etter dykket tok vi som vanlig en dusj på hotellet. Dusjene har maksimalt ca. 1/10 så mye trykk som normalt pga. vannet som kommer fra naturlige kilder på øyen. Det har ikke regnet der på 7 mnd. ca, så de var nok også litt ekstra sparsomme på vannet. Man måtte ha litt tålmodighet for å få skylt ut shampoen i håret, for å si det sånn!
Den andre divemasteren vår; Daboy er utrolig morsom og flink. Vi satt og snakket lenge med ham om vrak, krigshistorie og alt mulig om dykking.


Mer dykking og helgrillet gris!
Lagt inn: 12.05.16 - 06:00
Det er 0 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Nok en dykkedag. Vi våknet som vanlig av at bladene på viften sluttet å surre klokken 07:00, noe vi har lært oss er startsignalet for svette-maraton, så da er det bare å dra seg opp. Frokosten starter fra klokken 07:30, og båtene pleier å gå ut på de første morgen-dykkene klokken 08:00, så det passer i grunnen bra.
I dag stod det nok et vrak og et korallrev-dykk på menyen. Vi tok vraket først, dette vraket var et supply-skip som het Olympia. På utsiden av vraket var det sinnsykt mange lionfish som hang i koraller og tare på siden av skipsvraket, som lå på kjølen på bunnen. Vi fikk også gå inn i dette vraket, som hadde store lasterom. Da vi svømte gjennom gangene, skinte lyset igjennom hull og åpninger i taket, noe som ga oss en helt utrolig opplevelse. Da vi kom ut til ett av lasterommene, fra innsiden, oppdaget vi en gedigen fiskestim som svømte rundt i sirkler inne i lasterommet. Det var rett og slett helt magisk! Vi har det meste på video, heldigvis, skal lage en film av det senere.
Vi bestilte oss lunch etter dykket, som i går, og fikk noen timer i solen og badet litt på hotellet, før det var ut på dykk nr. 2. Det var et fint korallrev som het Coral Garden. Der var det litt dårlig sikt, men vi fikk likevel sett mye flott; masse nakensnegler, flatorm som danset i vannet når vi blåste bobler under dem, og så fikk vi se en diger grouper.
Etter dykket, tok vi en tur til ut med kaiakkene, og denne gangen tok vi med oss Jørgen og Helene og viste dem mangrove-skogen. Vi padlet lengre denne gangen, videre til en fiskelandsby. Vi padlet tett inntil og kikket litt på lokalbefolkningen og hva de gjorde på. Barna og en del voksne vinket til oss og ropte Hello! De syntes sikkert vi var noen rare bleikinger som padlet forbi :-) Vi padlet videre rundt en liten øy utenfor hotellet. Der står det noen bygninger til forfall, var visst en sveitser som eide det, men det var til salgs. På veien tilbake, så vi på solnedgangen. Den var nydelig og illrød, utrolig hvor fort den går ned når den er på hell.
Så var det tid for kvelds igjen; dagens lille høydepunkt! Og i dag hadde vi hørt rykter om et realt festmåltid; helgrillet gris! De kom med den med en båt, da var den innpakket, for så å bli avduket foran hotellets gjester når de ringte i middags-bjellen og buffeten var åpen! Det var virkelig det lille ekstra, og alle gledet seg til å smake! I tillegg var det masse annet snadder, skalldyr, en stor grillet fisk som smakte helt utsøkt, og en spennende, filippinsk spesialitet; en spesiell type tare/ blæretang som er kokt og tilberedt sammen med andre grønnsaker. Vi var litt skeptiske, men herregud så godt det smakte! Og grisen var så mør at det var en fryd.. Vi spiste oss så mett at vi nesten var flau etterpå, og det var såvidt plass til desserten! Vi spilte et slag kort og tok en drink, før vi ble så trøtte at vi bare måtte gå i seng. - og klokken er ikke mer enn 21! Skulle trodd den var 2 om natten...!


Deilig mat og dykking - vi får smaken på Corons vrak
Lagt inn: 11.05.16 - 09:00
Det er 4 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Det er heller ikke aircondition her, samme som i El Nido. Og pga. at de er sparsomme med strømmen, er den kun på i begrensede tidsrom. Viften stopper klokken 07:00 og da er det i grunnen ikke noe vits i å prøve å sove noe mer. Da ligger man bare og vaker i sin egen svette, det beste er å stå opp og kjøle ned hjernen i dusjen. Alt vann på øyen er naturlig kildevann, og dermed er alt vann i springene drikkbart, i motsetning til alle andre steder vi har vært.
Frokosten var à la carte, vi valgte stort sett omeletter, lignende som i El Nido, men her fikk man et fantastisk, hjemmelaget syltetøy ved siden av, som var laget av ananas og kanel! Det smakte eplekake, kanelboller og rett og slett himmel! Etterpå var det ut og dykke på første dykket. Vi bestemte oss for å ta det første dykket veldig pent og forsiktig, med tanke på at Helene aldri har prøvd å dykke i varmere strøk før. Det var nok litt uvant for henne med så annerledes og lite utstyr, så det tok litt tid å venne seg til. Vi var på et vakkert korallrev de kalte Burgor reef. Vi så batfish, kulefisker, blue trevally, crocodile fish, bumphead parrotfish og sweetlips. Mye fint å se!
Etter dykket, kjørte vi inn til hotellet igjen og spiste lunch. De hadde veldig deilige lunchretter også; blant annet vårruller, garlic bread, sandwicher, tuna salad, og spaghetti. Masse snadder!
Så var det tid for ettermiddagsdykk. Denne gangen skulle vi få se det første av alle de japanske vrakene fra andre verdenskrig, som Coron er så kjent for. Det første vraket vi dykket på het Morozan. Vi fikk bli med inn i vraket, noe som var veldig spennende! Vi gikk igjennom smale passasjer og dykket gjennom passasjer og ganger, det var ufattelig stilig å se der vi kunne se igjennom og ut der fiskene svømte i stimer.
Det ga absolutt mersmak, og vi gleder oss til alle de andre vrakene vi skal få se nærmere på!
Etter dykket, tok jeg og Stian en tomanns-kaiakk og padlet litt rundt hotellområdet. Det er en del mangrove-skog like ved, og vi padlet inn en passasje som gikk igjennom mangroveskogen og ut igjen i havet på andre siden. Hvis vi stoppet å padle mens vi var inne i skogen, var det masse lyder og en stillhet som var helt herlig... Vi så en papegøye-lignende fugl som vi prøvde å følge etter, men hver gang vi snek oss innpå den, så fløy den videre. Vi fikk med oss solnedgangen også, den var veldig flott.
Etter en dusj, var det tid for kvelds. I dag var det masse snadder; krabbe og hummer, calamari, mangosalat, deilige retter med kjøtt og fersk fisk og skalldyr som var helt fersk. Nabolandsbyen er en fiskelandsby, og de kjører innom med fiskebåtene sine og veier opp og selger til hotellet. Ferskere får man det ikke!


Reisen videre fra El Nido til Coron
Lagt inn: 10.05.16 - 08:00
Det er 0 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Dagen startet tidlig, vi sjekket ut og bestilte frokost halv 7. Men ettersom alt foregår i Filippino-tid her, så kom aldri den frokosten før det ble for sent og vi måtte dra. Det var visst skjedd en liten misforståelse, de som hadde bestilt transport til oss, trodde tydeligvis vi skulle til den lokale flyplassen i El Nido, men vi skulle jo ta båt. Heldigvis ordnet det seg uten noe styr. Tricycle-sjåførene hjalp oss å bære bagasjen vår langs stranden. Vi lesset det meste av bagasjen i en egen tricycle, men de vi kjørte i selv, var så tunglastet at de såvidt kom seg opp bakken, vi måtte gå ut så de fikk nok fart! Så kjørte vi inn til båthavnen. Vi skulle møte han vi kjøpte billettene våre av og gi ham resten av betalingen (vi hadde kun betalt et depositum). Men han møtte oss ikke til avtalt sted. Dama i nabosjappen sa hun kunne ta imot pengene og gi de til ham når han kom, men SÅ dum var vi ikke. Vi fikk heldigvis betalt til noen i skranken ved porten til båten. Inne på båtterminalen var det så varmt at vi holdt på å smelte. Da vi endelig fikk bevegd oss ned til båten, var vi langt ifra de eneste som skulle ta den.. Det var plass til 70 personer i båten, og da satt vi som sild i tønne. Det varte og dro før vi kunne kaste loss, kystvakten skulle innom og inspisere med sine blanke lakksko, og da måtte alle ha redningsvester på for å vise at alle hadde hver sin. Så da ble det jo om mulig ENDA trangere der! Heldigvis kunne vi ta de av oss når vi omsider begynte å kjøre, ca 1 time etter skjema. Vi skjønte at det ville bli 6-7 laange timer ombord, men det gikk egentlig helt greit. Folk fordelte seg litt opp på taket og på dekk, og da ble det plass til at noen kunne legge seg ned på benkene og få seg litt søvn. Vi fikk også servert noe mat underveis, det var vel en slags karrisaus med ris og noen mystiske klumper med kylling og vegetabøls.
Da vi omsider kom fram til Coron, ventet vi på kaien til bagasjen vår ble bært opp, før vi gikk til terminalbygget og ut porten for å vente på å bli plukket opp av en utsending fra hotellet vårt. Vi ventet en stund før han dukket opp, så var det en 20 minutters kjøretur i tricycle til en annen kai, hvor de hadde en banka (lokal båt) som lå og ventet. Deretter var det en drøy time videre ut til øyen hvor hotellet vårt lå på. Det er ikke så mye strender på Coron som i El Nido. Hotellet har mest steinete kyst, men en liten, litt grovere grusstrand, en brygge med en trivelig restaurant, bar, biljard og dartspill. Vi ble møtt og vist rundt av ene innehaveren som er dansk. De har 9 rom tilgjengelig på hotellet, som er et dive-resort de har bygd for 8 år siden. Hyttene er todelte, så vi fikk to naborom med felles balkong og flott utsikt. Det er felles middagsbuffet, frokost à la carte som er inkludert i prisen, mens lunch og drikke er utenom. Vi har også 8 dykk inkludert i pakken vår. Etter vi hadde funnet oss til rette og fått pakket ut litt og tatt en lenge etterlengtet dusj, var det tid for middag. Det var masse deilig mat å velge mellom, alt var utrolig vellaget og smakfullt, og de ansatte var kjempehyggelige og blide. Vi drakk noen øl og deilige pina coladas før vi gikk i seng etter en lang dag.


Siste dagen på El Nido - og spiser middag med de to norske
Lagt inn: 09.05.16 - 08:00
Det er 0 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Vi startet dagen som vi pleide, med vegetabøl- og cheese omelet eller fried egg med toast og syltetøy, kruttsterk kaffe og pineapple juice til frokost. Stian har funnet ut at de har noen fugler i bur litt lengre bak på resorten, inn i hagene de har der. De så ut til å ha det ganske så fint der, rene, store bur og nok av mat og vann. Den ene fuglen, som ligner på en svarttrost/ stær, kan etterligne lyder som en proff papegøye! Det er tydelig at den har snappet opp lydene som kommer i området rundt der den bor, som er like i nærheten av der de har kjøkkenet. Det var diverse korte rop og setninger på Filippino som gikk igjen, i tillegg til HELLO, katte-mjau, og hostelyder. Veldig artig å høre på vokabularet dens :)
Etter dagens soling og bading, stakk vi bort til en massasje-bod lengre bort på stranden vår. De hadde tydeligvis nokså fullbooket, men ettersom et par ikke var møtt opp til timen sin i tide, fikk vi lov å komme til med en gang, heldigvis. Jeg, Helene og Stian fikk 1 time med massasje, Jørgen stod over. Jeg og Stian fikk sunburn-treatment, mens Helene tok Svensk massasje. Sunburn-treatement bestod av full kroppsmassasje, men i tillegg brukte de ferske Aloe Vera planter som de snittet opp, og klemte ut den gelèaktige konsistensen som er inni bladene, og gnidde det inn på de røde ryggene og skuldrene våre. Det var kaldt og kjentes helt herlig.
Når vi var ferdig-knadd, møre og blanke og full av olje, så møtte vi Jørgen og gikk for å ta oss litt lunch på Beach Shack'en. Vi prøvde som vanlig å koble oss til det trådløse nettet, men det er litt som jeg leste på forhånd før vi dro; at på Palawan er wifi mer et fenomen; alle sier de har det, men ingen ser noe særlig til det. Vi får av og til opp beskjed om at vi er tilkoblet, men alt står bare å laster og laster. Får kanskje inn en snap om vi er heldige, men som regel gir vi opp fordi det tar så lang tid. Da er det kjekkere å bruke tiden på noe mer konstruktivt som å nyte det faktum at vi er her i dette paradiset. Etter noen sandwicher og herlige fruktshakes, ville jeg og Jørgen ta Zip-Lin'en igjen, vi syntes det var så kult! Så vi hentet gopro'ene og stålsatte oss for den bratte turen opp bakken. Jeg var fortsatt litt snufsete og småforkjølt, det gjorde det ikke bedre. Men vi kom oss opp, og svetten silte. Det var derfor en befrielse å kunne slenge seg utfor og få litt vind i håret! Det var minst like gøy den andre gangen som den første, jeg gruet meg litt mindre, siden jeg visste at det ikke var skummelt. Stian møtte oss på andre siden, og så gikk vi og glodde litt i fjæren før vi så på den siste solnedgangen i El Nido. Vi møtte igjen nordmennene vi møtte tidligere, da Stian og Jørgen var litt småbrisne, og heldigvis hadde de ikke skremt dem helt aldeles, så de ville gjerne spise middag med oss den siste kvelden. De hadde nemlig sjekket inn på samme hotellet som oss, en kveld før de opprinnelig planla. Det var veldig hyggelig å bli kjent med dem. De het Emma og Peter, begge var psykologistudenter i Bergen! Vi fortalte litt om oss selv over noen drinker, middag og et slag mattis (kortspill). Vi måtte fortelle dem alt om den lange, strabasiøse reisen vi hadde bak oss, det hørtes helt vilt og komisk ut når vi fortalte alt sammen på den måten! Men heldigvis har den siste uken i El Nido vært rake motsetningen; det har vært ganske så avslappende, og uten mer dramatikk.


Vind, Zip-Line og uggne mager
Lagt inn: 08.05.16 - 08:00
Det er 0 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
I dag blåste det en del. Etter frokost hadde vi bestemt oss for å ta Zip-linen som går tvers over stranden og hotellet der vi bor.Stien opp var bratt, og i den varmen føltes luften litt som å puste i suppe. Men vi kom oss opp, og da vi steg opp på rampen og så ned, fikk vi litt sug i magen og kalde føtter... Men ingen av oss ville trekke oss, så vi bestemte oss for at vi skulle gjøre det. Jørgen og Helene gikk først, vi fikk på oss seler og dobbel sikring til vaieren som bar oss, så det så rimelig trygt ut. Jørgen og Helene suste i vei, og så var det oss. Det gikk ikke så fort som jeg fryktet, heldigvis, og det var kjempegøy! Vi fikk den kanon-utsikten til stranden under, og filmet hele turen med gopro-kameraene våre. Etter vi landet på rampen på andre siden, gikk vi ned en lang trapp til stranden vår igjen.
Etterpå badet og solte vi oss litt, men vi måtte flytte oss over på andre siden av stranden pga. vinden. Jeg var fortsatt nokså forkjølet, og det kan jeg love ikke er særlig behagelig i sånn varme og sterk sol! Hvert femte minutt får jeg lyst å nyse, og snørra renner konstant! Heldigvis har jeg verdens største og beste naturmiddel her mot tett nese; det salte havet! Må bare finspisse teknikken med å snorte inn sjøvann i nesa litt... Det ser ikke helt klokt ut!
Vi spiste lunch på hotellet vårt, og om kvelden spiste vi i El Nido, på en restaurant som het Art Cafè. Maten var litt så som så, jeg bestilte paella med sjømat, men den virket nesten ihjelkokt, og jeg skvetter alltid litt når jeg finner tentakler og fangarmer i maten min... Jørgen plukket ut blekkspruten og resten av sjømaten og spiste den. Vi bestilte dessert etterpå, men omtrent idèt vi gjorde det, ble både jeg, Jørgen og Stian plutselig kvalm og uggen i magen samtidig.. Vi plukket litt i desserten vår, før vi fant ut at det klokeste var å pigge hjem igjen til hotellet i tilfelle vi kom til å bli skikkelig dårlige alle tre. Heldigvis virket det som at vind i ansiktet på tricycle-turen hjem igjen hjalp litt på formen og det ga seg etter en natts søvn.


Napcan beach tomorrow?
Lagt inn: 07.05.16 -
Det er 0 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Alle tricycle-sjåførene maser så veldig om de skal kjøre oss til Napcan Beach tomorrow, så i dag tenkte vi at vi skulle ta oss en tur dit og sjekke ut denne stranden som alle snakker sånn om. Vi avtalte dagen i forveien med Hazel (eller Hazelnut som hun selv vil bli kalt) som vi tror er datteren til innehaveren av hotellet, at vi skulle bli plukket opp av en minibuss. Men da vi møtte opp på avtalt plass, var det ingen bil der. Alle tricycle-sjåførene tilbød seg å kjøre oss, og da de tilslutt tilbød oss turen til 500PHP mindre enn minibussen, så fant vi ut at vi ikke gadd å vente mer. Så da ble det humpetur i tricycle i 45 minutter til stranden i stedet! Jørgen og Helene fikk litt av et vrak, som punkterte dekket allerede etter noen få minutter kjøring. Så vi måtte svinge av på et verksted og bytte dekk. Så, måtte han fylle drivstoff, og først da kunne vi kjøre avgårde! Siste stykket av veien var grusvei, noe som gjorde det ENDA mer humpete! Da vi kom fram, viste det seg at Jørgen og de hadde punktert IGJEN, og de hadde kjørt de siste 15 minuttene på flatt dekk. Stranden var svær. Hvit sand og idyllisk beliggenhet. Det var en liten restaurant der, et par små hytter hvor man kunne sitte i skyggen, og noen få solsenger som alle var opptatt. Ellers var det lite beskyttelse for lys, nordisk hud å finne for den stekende solen. Det var perfekt å bade der, ingen koraller eller steiner, kun deilig, finkornet sand. Dessverre måtte vi dele de avkjølende bølgene med noen irriterende, sviende små jellyfish (maneter). Vi solte oss litt, og så fant Stian og Jørgen ut, etter et par Red Horse, at de skulle sjekke damer/ få seg nye venner på stranden. Stian splæsjet solkrem i ansiktet uten å smøre det skikkelig ut, og så løp de ned ved siden av noen damer som stod og poserte og tok bilder av hverandre på stranden, og så gjorde Jørgen og Stian det samme med hverandre! Det ble mye tull og fjas. De kom i snakk med en del, men det ble vel ikke akkurat varige vennskaper ut av det stuntet der. To jenter spurte Helene hvordan vi holdt ut med de to der...! Etter en stund, var vel tricyce-sjåførene våre litt lei av å vente på oss, så de lurte på om vi snart var klar til å dra. Vi pakket sakene våre, og så humpet vi oss tilbake til El Nido og hotellet vårt.
Etter en dusj, dro vi igjen inn til El Nido sentrum for å spise. Vi var så fornøyde med matopplevelsen i går, så vi gikk ganske enkelt på samme restauranten på nytt. Det som også var litt greit der, var at det gikk an å betale med kort der. Etter vi hadde spist middag, bestilte vi oss litt dessert. Da vi fikk den, tenkte Helene at hun bare skulle sjekke beholdningen i nettbanken hennes. Ettersom nettet så og si er ikke-eksisterende i El Nido, ble det å sende SMS til banken. Da hun fikk svar, fikk hun litt bakoversveis da hun oppdaget at hun kun hadde 200,- igjen, og det skulle vært over 8.000,- Det ble litt styr, hun forsøkte å ringe banken sin for å sperre kortet og høre hva hun skulle gjøre for å få pengene tilbake. Det var lørdag ettermiddag hjemme da vi ringte, og dermed ikke så enkelt å få snakke med de rette avdelingene i banken. De sa hun måtte få det dekket av reiseforsikringen, så hun prøvde å ringe dem, uten mye hell. I andre enden var en danske som ikke fikk med seg noe av det hun sa, og som heller ikke hadde mye forståelse for at det kostet 15 kr. minuttet for oss å ringe fra Filippinene... Til slutt måtte Stian ta over, og samtalen ble noe som dette: OK - we take this in ENGLISH! Do you cover the money or not?! Svaret var nei, så dermed ble samtalen avsluttet. Visa dekker slike typer tap, uten tvil, så dette ordner vi opp i når vi kommer hjem igjen. Banken sa at svindelen var skjedd i KL, og ga oss et klokkeslett. Dette fortalte oss at det hadde skjedd da Helene og Jørgen prøvde å ta ut litt småpenger på flyplassen i Kuala Lumpur den natten vi satt fast der uten billetter. De reagerte på at kortet ble spyttet ut uten pengene, like etter at hun hadde tastet koden. Ved siden av satt det i tillegg en vakt som sa det hadde vært litt tull med den minibanken og at de heller kunne prøve en annen.. Enten var han med på det, eller så hadde han ikke peiling. Litt skummelt å tenke på. Uansett var det nok en skimmer installert på den ATM'en der. Helene var naturlig nok litt skuffet og lei for at det var skjedd, men det var ingenting utseendemessig galt med minibanken, så hun kunne ikke noe for at det skjedde. Heldigvis får hun alt dekket når vi kommer hjem igjen.


En dag i solen, litt for mye red horse, og deilig mat
Lagt inn: 06.05.16 - 08:00
Det er 0 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
I dag bestemte vi oss for å ta en rolig dag på stranden ved hotellet. Linn var begynt å bli litt småforkjølet. Rommene våre har ikke aircondition, men to vifter som eneste måte å kjøle oss ned med. Så varmt og klamt som det er her, er det veldig fristende å sette viftene rett mot ansiktet på full guffe. Det var vel noe slikt jeg hadde gjort, ihvertfall var jeg begynt å bli litt forkjølet. De har noen stråhytter med benker og bord på stranden, disse er helt supre å installere seg i. Der spiller vi musikk, et slag kort (OONDER FEMTEN!) og lader batteriene i skyggen når vi har vært for lenge ute i solen. Stranden er deilig og hvit, og det er veldig fint å bade der. Det er korallrev lengre ute, men det er langgrunt og man må svømme et stykke for å komme ut dit korallene er levende og man virkelig kan se mye liv når man snorkler.
Jørgen og Stian har kjøpt inn en haug med lokal øl på 1-liters glassflasker. Når de liksom bare skal ta seg èn øl, blir det fort litt småbrisen stemning i strandhytten! De ble så utadvente at de snakket med alt og alle som gikk forbi, og plutselig kom de i snakk med to hyggelige nordmenn. De skulle sjekke inn på vårt hotell, men dessverre ikke før siste dagen vår.
Vi spiste lunch på The Beach Shack, et sted som åpenbart er et samlingspunkt på stranden for unge som er på backpacker-reiese. De har veldig god mat der, og deilige fruktshaker. Bananshake og vannmelonshake er noen klare favoritter :-)
På kvelden tok vi tricycle inn til sentrum og fant fram til en tialiensk restaurant som vi hadde lest hadde fått bra score på Tripadvisor. Der måtte man ta av seg på beina og så gikk vi opp i andre etasje. Der var det flott utsikt over stranden og havnen midt i El Nido sentrum. Det luktet herlig, og de spilte avslappende chill-out musikk. Vi fikk plass i en sofa, og det var noe med hele stemningen der, som gjorde at vi følte oss som konger. Vi fikk det deiligste hvitløksbrød og foccatia til forrett, og hovedrettene skuffet heller ikke. Jeg hadde spurt om hva som var anbefalt der, og fikk gnocci i gorgonzola-saus, Stian fikk sin kjære fire oster-pizza, Jørgen frutti del mare-pasta med havets snop, og Helene en deilig pizza med masse kjøtt på. Vi var så rullemette hele gjengen at vi ikke orket tanken på dessert en gang, selv om vi hadde veldig lyst på det. Vi rullet hjem i tricycle, gode og fornøyde!


Øyhopping; vakre strender, skilpaddefight og jellyfish
Lagt inn: 05.05.16 - 12:40
Det er 0 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
I dag stod vi opp litt tidlig, spiste frokost, og så var det ut på øyhopping! Vi bestemte oss for å leie en egen båt fra hotellet, kun til oss, da vi så hvor smekkfulle av turister de andre båtene som dro fra sentrum var. Vi kjørte først til en strand som het papaya beach, pga. de tidligere hadde dyrket papaya der. Stranden var hvit, vakker, og ikke minst øde - vi var de eneste som var der! Vi hoppet uti og snorklet litt, og det gikk ikke mange minuttene før Jørgen hylte SKILPADDE! Helene sitt største ønske var å få se en ekte skilpadde i det fri, og nå fikk hun ønsket sitt oppfylt, så til de grader! Skilpadden var tydeligvis vant til nærkontakt med mennesker, den virket helt uanfektet av at vi så på den. Den spiste på en stor manet som lå og fløt, og brukte luffene til å få av biter med. Plutselig var vi ikke alene i vannet, det var kommet inn en ny båt med turister. De så at vi hadde fått øye på noe, og kom bort med en gang for å se. Han ene fyren var ekstra nærgående på skilpadden, og før vi visste ordet av det, grabbet han tak i den og dro den med seg opp av vannet for å vise den fram til de andre! Regel nummer èn som vi alltid har fått banket inn på slike turer er; IKKE rør det marine livet i sjøen. Stian og Jørgen ble sinte, den stakkars skilpadden ble redd og stresset for å komme seg løs. De fikk han til å slippe den løs, og de prøvde å kjefte på idioten. Han virket ikke som han hørte særlig på dem, og han fulgte etter den utover. Men Stian og Jørgen ga skilpadden politierskorte ut på dypet hvor fyren ikke kunne få tak i den lengre. Vi var både glade for å ha fått sett den, men samtidig litt skuffet over hvordan turistene behandler dyrelivet. Dette er garantert ikke den eneste som finner på å gjøre slikt.
Vi dro videre til small lagoon, hvor det lå mange båter fortøyd. Der kunne man velge om man ville leie kaiakk og padle inn, eller svømme. Vi valgte å svømme/ snorkle, og det er vi glad for. Vi så masse fint på veien, blant annet en blekksprut. Inngangen til lagunen var smal, så man kunne kun svømme/ padle inn èn og èn av gangen. Inne i lagunen var det høye, steile vegger med røffe, svarte, taggete klipper av kalkstein. På klippene vokste jungelen frodig, trær og røtter hang ut på overheng over den turkise sjøen. Utrolig nydelig, det eneste som legger en liten demper på den vakre naturen, er alle turistene som vrimler omkring der. Men hvis man vil se disse flotte stedene, så er det med det som forutsetning.
Etter dette stoppet, kjørte vi til stopp nr. 3, som var en liten strand på Miniloc island.Der fikk vi heldigvis også være alene. De to hyggelige guttene som kjørte båten vår, lagde i stand lunch til oss mens vi så oss om.Det var ikke så greit å bade der, pga. det blåste ganske kraftig, men i tillegg var sjøen full av svææære brennmaneter som skylte i land der. Så vi holdt oss på land akkurat der. Maten vi fikk, bestod av fersk fisk og kylling som de hadde grillet til oss, ris, grønnsaker og fersk frukt. Fisken smakte som makrell, og alt bar preg av å være helt ferskt og naturlig. Mens vi spiste, rodde en kar i land og solgte drikke til oss, noe som passet fint - var også litt komisk at han hadde padlet ens ærend helt inn til stranden vår kun for det, så vi kjøpte litt av ham og sønnen hans som var med :)
Etter vi var mette, var neste stopp Hidden beach og Hidden Lagoon. Vi snorklet først i utkanten av der båtene lå, der var det veldig fint og mye og se; stim med octopus/ akkar, lionfish og en mega Giant Pufferfish (kulefisk) - største jeg har sett! Men da vi rundet neset og skulle inn dit de andre båtene lå, kom vi plutselig inn i et belte med jellyfish og Helene fikk mange på seg så det gjorde veldig vondt. Etter en liten pause i båten, tok vi en annen rute inn til stranden. Der var det en lomme inne i de høye, svarte klippene, som var på en måte litt lukket og skjermet. Sinnsykt tøft sted, så nesten ut som kulisser!
Hidden lagoon kom man inn i ved å krype inn et trangt hull i fjellet. Lagunen var også innhyllet i de svarte, taggete klippene. Det var en god del turister der, Stian klarte å skremme ut et par ved å rope: SNAKE! ;)
Siste stopp for dagen var Big Lagoon. Der var det kun meg og Stian som gikk inn, de andre var slitne. Her måtte vi gå igjennom en langgrunn passasje på sandbunn, før den store lagunen åpnet seg. Det var stor og veldig dyp. Kjempeflotte omgivelser her, som på de andre stedene vi besøkte.
Så var det inn på hotellet igjen. Etter en dusj, spiste vi middag mens vi så på solnedgangen, og så tok vi noen øl mens vi spilte kort og spiste fersk frukt. Mangoen her er som fra en annen verden… Jeg vil egentlig bare spise mango resten av livet! <3 God natt!


Tøysegutter, litt for mye sol, og vi får sett oss om i El Nido City
Lagt inn: 04.05.16 - 12:40
Det er 1 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Uvant å ikke ha aircondition, så det var litt klamt i natt, men vi fikk likevel sove godt. Vi spiste frokost; omelett med ost og VEGETABØLS - et ord Stian plutselig sliter litt med å uttale ;) Det var godt. Men Stian og Jørgen mistet litt appetitten da de oppdaget et par litt utenom det vanlige som også bor på hotellet vårt. Det var en litt eldre kar med markant knekk i håndleddet som hadde med seg en påfallende mye yngre, filippinsk gutt… De går nå under kodenavnet; tøyseguttene.
Etter frokost ville vi ganske enkelt bare BADE! Vannet var herlig. Vi snorklet litt, viste Helene nemofisker og mange andre, fargerike fisker, hun ble helt begeistret.
Det gjorde heller ingenting at det kom en regnskur mens vi lå ute og plasket, det var bare herlig.
Så grillet vi oss litt i solen, og ble lettere småsvidd- til tross for faktor 30 og 50!
Leste litt bok, hørte på musikk og drakk lokal øl ( Red Horse) og Pina Coladas, of course :-) Tøyseguttene lå også ute i vannet og tøyset seg, til Stian og Jørgen sin store vemmelse.
Etter en kort dusj, stakk vi litt lengre bort på stranden, der det var flere andre turister på barene og restaurantene. Vi spiste lunch på en av dem, det var veldig godt - de lagde en himmelsk bananshake! Tøyseguttene satt på nabobordet og så hverandre dypt inn i øynene….

Så ruslet vi opp dit sjåføren slapp oss av da vi ankom. Der stod det en hel gjeng med tricycles og ventet, så vi tok to av dem inn til El Nido sentrum. Det tok ca. 15 min.
El Nido var litt som Purto; skittent og kaotisk, men likevel med mye spennende å oppleve og se! Det var mange små butikker som solgte klær og diverse, ellers var det overflod av turoperatører som kjempet om å få ta turistene med ut på øyhoppingsturene som El Nido er så kjent for.
Vi gikk og så oss litt rundt, Stian tok bilder, og Helene fikk kjøpt seg litt nye klær, som erstatning for de hun mistet. Etter en stund i hovedgatene, gikk vi ned på stranden. Der lå det masse båter i hele bukten. Noen var fiskebåter, mens andre ble brukt til øyhopping. Langs stranden lå det masse barer og restauranter. Det var et yrende liv med folk, hunder og lokale barn som løp rundt og lekte. Vi fant oss en restaurant som solgte grillet sjømat, og de fleste av oss bestilte grillede reker i hvitløk. Det var veldig godt.
Stian og Jørgen kjøpte seg en haug med kjempe-øl på den lokale Tunes'en som vi klirret hjem med på tricycles i mørket. Nå har vi sittet på stranden og spilt kort, tatt en øl og sett på stjernene igjen. Filosofert litt om hvor stort universet er og sånn. Nå er vi svimmel, så nå må vi gå og legge oss! God natt! :)


Slutten på turen?....
Lagt inn: 03.05.16 - 12:23
Det er 1 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Etter frokost, ordnet vi transport med hotellet, inn til en politistasjon for å anmelde den tapte håndbagasjen til Helene, slik at hun kunne få igjen for det som lå i den, av reiseforsikringsselskapet sitt. Da vi kom dit, og forklarte saken, åpnet himmelen seg så til de grader… Det fosset ned utenfor døren! Politiet virket ikke helt som de skjønte problemstillingen, men de sa til han som kjørte oss fra hotellet vårt, at vi måtte til turist-politiet i stedet. Sjåføren vår hadde tatt med seg paraplyer til oss, og fikk loset oss sånn noenlunne tørt inn i bilen igjen, før vi kjørte videre. Da vi ankom dette stedet, kom vi inn på et kontor på ca. 30-35 kvadrat, hvor det var ca. 10 små pulter, og i rommet var det vel 13 politikledde personer. Ingen så ut som om de hadde noe særlig viktig å gjøre på, noen spiste yoghurt, noen så på TV, noen sang og trallet, mens noen bladde i noen papirer. En fyr hørte på hva vi hadde å forklare, og alle de andre hørte på og så rart på oss.. Han ene fyren begynte så å skrive ned på en kladdeblokk med gråblyant, veeeldig tregt og nøysommelig det Helene forklarte om saken. Han spurte ikke noe om flightnummer eller noe slikt. Dette tok sin tid.. Deretter tok han kladden med seg bort til en EDB-maskin (datamaskin) som flere delte på, og førte dette inn i et dokument, hver eneste bokstav, sirlig trykket ned, med èn og èn finger. SÅ måtte opptil flere personer lese korrektur, før han begynte å iverksette prosjekt utskrift! Da overførte han filen til en USB-stick, før han prøvde på to andre maskiner som var tilkoblet printere som for øvrig så ut som de var fra forrige århundre. Omsider gikk det, Helene signerte, og så fikk vi med oss papiret og kunne gå. Dette tok i hvert fall en time, og de kom garantert til å trykke på DELETE på saken vår etter vi gikk ut av døren! Ikke at det spilte noen rolle, vi fikk det vi kom der for.
Ettersom vi hadde avtalt pickup på hotellet med minibuss som skulle ta oss videre til El Nido, og dette hadde tatt mye lengre tid enn antatt, måtte vi forte oss tilbake til hotellet og pakke sakene våre. Like før vi skulle ut døren, oppdager Stian at de to passene som vi hadde i safen vår, var Helene og Jørgen sine, og ikke våre. Jaja; da har vel vi bare byttet om da, tenkte vi, og stakk inn til dem for å bytte. Men til vårt store sjokk, hadde ikke de våre to liggende i safen sin… - eller på de plassene hvor de pleide å putte sine egne pass i bagasjen… Dette resulterte i fullt kaos, og tidenes leteaksjon ble iverksatt. Vi snakket med resepsjonen, de hadde kopi av alle 4 passene, altså måtte de befinne seg på hotellet! Mannen i skranken var sikker på at han hadde gitt alle 4 til en av oss. Men hvorfor var det da bare 2 i vår safe, og ikke alle fire?! Nå begynte panikken virkelig å spre seg. Transporten vår ble satt på hold, alle lommer, alle vesker, sekker og kofferter ble nøysommelig gått igjennom, av opptil flere av oss. Hver undikk ble snudd, hele rommet ble endevent; vi trakk ut alle møblene, bladde i bøkene, vi lette OVERALT! Og ingen pass… Kunne dette virkelig skje?! Og hva gjør vi da?! Stian sa vi måtte ringe ambassaden, men den nærmeste ble jo i Manila, så hvordan i alle dager skulle vi komme oss dit uten pass?! Mest sannsynlig ender turen vår her… Vi følte oss helt maktesløse, oppgitt og i sjokk. Hvordan i alle dager har vi klart å klusse dette til, har noen stjålet dem, eller er det vi som har glemt dem en plass?!
Oppgitt og lei, satte vi oss bare ned, hva mer kunne vi egentlig gjøre? Jeg følte meg bare helt tom. Plutselig hørte vi et hyl på gangen, Helene ropte at de hadde funnet passene våre!!!!!!! Jeg kunne ikke tro det, måtte ut og se med mine egne øyne at det faktisk var sant! Jeg og Stian løp ut, møtte de sjokkerte ansiktene til Helene og Jørgen som fikk stotret fram at han hadde oversett en skjult lomme på den ene håndbagasjen deres, og der lå de…. Vi brøt helt sammen, begge to; jeg og Jørgen. Jeg var bare så SINNSYKT lettet, og Jørgen følte seg så skyldig, stakkars. Men ingen av oss legger noe som helst skyld på noen for dette. Vi var så utslitte alle fire da vi ankom den dagen, ingen hadde omtrent sovet i det hele tatt, og vi tenkte mest på Helene som hadde mistet håndbagasjen sin.
Utrolig nok, selv etter så lang tid vi brukte på dette, så hadde transporten vår til El Nido ventet på oss utenfor hotellet. Vi rasket med oss tingene våre, og kom oss i bilen. Den så forresten ut som et takras, men vi var bare så himla lettet over at vi kunne komme oss videre! Det var fullt i bilen, men en del av gruppen gikk av ikke så langt utenfor Puerto Princesa, så da ble det litt bedre plass. Det var også en eldre dame i bilen som bodde i El Nido. Hun ga oss noen gode tips om hva vi burde gjøre når vi var der, og hun inviterte oss hjem til gården sin, hvor hun dyrket mango, jackfruit, kokosnøtter, cashewnøtter og mye mer. Vi fikk smake på noen sukrede, ferske cashewnøtter hun hadde med seg, de var sinnsykt gode! Hun hadde også noen turer hun arrangerte for besøkende. Hørtes kjekt ut, vi tok imot kontaktinfoen hun ga oss. Turen var lang og humpete, så vi var rimelig glade da vi endelig kunne komme oss ut etter 5 timer i den. Vi kom fram idèt solen gikk ned, og da vi kom ned på stranden, var det rett og slett et ufattelig nydelig syn som møtte oss. Palmetrær, strand og blått hav, og bak lå de høye klippene som gir El Nido sin særegne horisont. Langs stranden lå det små barer og restauranter som spilte musikk, det var litt backpackere og turister der, men ikke for mye folk. Vi måtte bære bagasjen vår det siste stykket på stranden bort til hotellet. Det var litt tungt, men vel verdt det når vi kom fram. Vi ble hyggelig tatt imot, og vist rundt på rommene våre. Det er ingen aircondition, ingen varmtvann, og ingen internett. Om dagen drives strømmen av solceller, batterier og aggregater om kvelden.
Vi bestilte oss noe middag og fikk bord nede på stranden. Der satt vi og koste oss, hørte på musikk, pratet og så på stjernehimmelen. Man ser stjernehimmelen så utrolig mye bedre på steder som dette, det er nesten helt mørkt pga. de sparer på all strøm. Det føles virkelig som om vi er kommet til paradiset… - og hvem skulle trodd det i morges?! :-)


Ingen internett
Lagt inn: 06.05.16 - 08:50
Det er 0 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Dessverre er tilgangen til internett på El Nido svært begrenset. De stedene som har tilgang deler mobilt 3g internett som alle turister prøver å koble seg til på og som regel kommer da ingen innpå. Vi drar videre til Coron 10.mai og forhåpentligvis får vi lagt ut reisebrev da :)

Det er ingen bilder tilknyttet dette innlegget..
Guano, redningsvester og fantastiske grotter!
Lagt inn: 02.05.16 - 16:01
Det er 5 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Vi stod opp og spiste frokost kl. 6 om morgenen. Helene valgte å bli igjen pga. hun hadde så veldig hodepine og var dårlig. Vi andre tre ble hentet litt over klokken 7 av en varebil som plukket opp et par andre, før vi la i vei på den 2 timer lange bilturen til den underjordiske elven.
Guiden vår var en munnrapp, liten dame med god sans for humor. Sjåføren var litt over gjennomsnittet tung på pedalen, og hadde ikke mye tanke for å ta vare på demperne på bilen. På veien forklarte guiden oss om hvordan Palawan en gang hadde vært en del av havbunnen, men for rundt 30 millioner år siden, ble skjøvet opp av havet grunnet kontinental-forskyvninger. Det er forklaringen til hvorfor fjellet er så porøst; da deler av det består av rester av korall og mikroorganismer fra havet. Derav også opphavet til de underjordiske grottene, som er en av verdens største og lengste, 4,3km kan man nå med båt.
Det eneste som var litt kjipt, var at det var veldig mange flere enn oss som naturlig nok ville oppleve grottene, som står på UNESCO-listen. Vi følte oss fryktelig turister, måtte ha redningsvester og HJELM på hodet.. Men dessverre var det det som måtte til for å få sett grottene. Etter MYE venting i området utenfor grottene, som også var utrolig vakkert, fikk vi omsider klatre ombord i båten og ro inn. Vi hadde guide på øret via audio-system som forklarte alt om grottene, men vi nappet den ut og ville heller høre på stillheten og akustikken i grottene. Flaggermusene regjerte dette området, men var ikke happy med å bli vekket i hytt og pine med lommelyktene fra båtene, så de suste inn og ut og svermet rundt hodene våre. Guiden sa vi burde holde munnen lukket når vi så opp, ettersom det var to typer dråper som kom ovenifra; hvis dråpen var kald, var det hellig vann, men var den varm, .. - ja, så var det ihvertfall organisk! :-)
Grottene var rett og slett helt fabelaktige. Jeg fikk assosiasjoner til filmen Avatar, samtidig som det virket som en helt utenomjordisk verden. Inne i de svære grottekammerne som åpnet seg, var det formasjoner som med litt fantasi kunne ligne på dyr og mennesker. De innfødte anså grottene som hellige, og hadde faste navn på de mest særegne formasjonene. Vi så formasjoner av Jomfru Maria, Jesus, en lysekrone, bananblomst, hvitløk og mye, mye mer. Ikke alt var like åpenbart å se, men noen åpenbarte seg plutselig veldig synlig.
Et hjørne var som en spiss baug på et svært skip, og da lagde guidene en etterligning av et skipshorn og nynnet på Titanic-låten.

Da vi kom ut, fornøyde og med litt guano her og der, hadde det regnet. Vi kom oss tilbake, hvor vi fikk spise lunch på en buffet med mye merkelig mat. Noe smakte godt, men vi prøvde oss på noe som så ut som grønnsaker, men som i følge Stian smakte som hjort som hadde ligget og råtnet i noen år...! Jaja. Smaken er som baken!
Så humpet vi oss hjem til hotellet i en forrykende fart igjen, hvor vi møtte Helene som heldigvis var blitt bedre igjen.
Vi gikk ut og spiste middag på en knallgod restaurant kun rett over gaten fra hotellet vårt. De hadde de deiligste spareribs hvor kjøttet bare datt av beinet. Helt himmelsk!
Så tok vi et natt-bad i bassenget før vi nå tar kvelden.
I morgen har vi booket transport til El Nido, og vi drar i 12-tiden. Turen tar ca. 5-6 timer.

God natt!

Dagen der ALT gikk galt!
Lagt inn: 01.05.16 - 14:50
Det er 1 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Humøret var på topp etter vi hadde forlatt KL og dratt til flyplassen for å fortsette turen til Palawan i Filippinene. Da vi stod i innsjekkingen til flyet vårt, etter å ha ventet lenge i kø, føltes det som et slag i ansiktet da damen så høflig som hun kunne, fortalte oss at flybillettene vi holdt i hendene, var datert 30. april og ikke 1.mai, som datoen naturlig nok var blitt, etter midnatt.... Jeg følte alt var min skyld ettersom jeg hadde hatt hovedansvar for all organisering og kjøp av billetter. Det har aldri skjedd før, og jeg ble veldig skuffet og lei meg over at jeg kunne gjøre en så tåpelig og kostbar tabbe.
Men, det var ikke så mye mer å gjøre med det, noe de andre etter litt klarte å overbevise meg om. Vi satte oss ned på flyplassen som begynte å bli helt tom, ettersom det var natt, og tok fatt på oppgaven med å bestille nye billetter. Det kostet oss noen kjipe tusenlapper ekstra, men det måtte vi bare bite i oss. Vi lette etter noen benker å sove på, men det ble til slutt et hardt gulv å ligge på, og ikke mye søvn denne natten. Vi lå under en TV, hvor en reklame surret og gikk om, og om igjen - vi holdt på å gå ut av vårt gode skinn til slutt!
Klokken 5 om morgenen tuslet vi bort til innsjekken på nytt, slitne og med ull på tenna. Vi holdt pusten til vi omsider stod med boardingpassene i hånden, endelig kunne vi komme oss avgårde!
Flyturen til Manila gikk fint. Malaysia-airlines flyet var noe utdatert og slitt, men alt gikk OK.
I Manila fikk vi hentet ut bagasjen vår igjen, og så satte vi i gang med å tømme minibankene for penger. I El Nido tar de ikke bankkort, KUN kontanter! De har visstnok fått èn ATM, men den går tom hele tiden.
Vi fikk ut en del, men så var det av en eller annen grunn stopp. De andre turistene som hadde ventet og ventet på at vi skulle bli ferdige, ga oss noen litt rare blikk...
Etterpå fant vi en shuttle-bus som gikk mellom de ulike terminalene på Manila flyplass. Denne turen var litt utenom det vanlige, de tok en snarvei gjennom selve flyplassen, og suste innimellom flyene...!
Så sjekket vi inn bagasjen vår, tok ut resten av pengene og stakk og fikk oss noe å spise og drikke.
Etter vi hadde passert sikkerhetskontrollen som var ca. 30 min forsinket, kom vi ned i en ventehall som var det komplette kaos. Det viste seg at Cebu Pacific hadde flere forsinkede flyvninger, dermed ble også vårt fly forsinket. Etter nærmere to timers venting, ble det plutselig annonsert at gaten ble flyttet, og folk stormet avgårde for å sikre seg plass på flyet. Det var temmelig stressende, men vi fikk heldigvis plasser.
Vi landet omsider i Puerto Princesa, Palawan klokken 18:00. Flyplassen var bitteliten, og vi fikk hentet koffertene våre, og skulle til å gå ut for å møte de som skulle hente oss fra hotellet vårt. Da oppdaget Helene at håndbagasjen var forsvunnet. Den må ha blitt tatt mens vi var inne på flyet. Vi fikk noen til å gå inn og lete etter den, men dessverre var den ikke å finne. I den hadde de en del klær, noe av en viss verdi, men heldigvis ingen av kontantene vi hadde tatt ut eller noe annet veldig viktig.
Etter vi hadde prøvd så godt vi kunne å få tak i den, dro vi til hotellet. Det var hyggelige folk der og vi var veldig fornøyde med hotellvalget.
Vi stakk ut for å få oss noe mat, etter en lang natt og dag med reise. Vi ble anbefalt en stor restaurant som hadde en rikholdig meny, og svært hyggelige priser! Vi spiste oss gode og mette på karri, stek og sjømat, dessert og drikke til maks en 100-lapp på hver totalt! Det kan vi like :-)
Stuptrøtte, gikk vi til sengs, før det var opp tidlig neste dag - da skulle vi på dagstur til den underjordiske elven.

Batu Caves, dumplings og sky bar - KL leverer!
Lagt inn: 30.04.16 - 13:40
Det er 3 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Etter vi fikk med oss baggasjen i går, tok vi en taxi til hotellet. Hotellet skuffet ikke; det var 29 etasjer høyt, kun noen få minutter fra Twin towers, og utrolig flott og luksuriøst! Vi gjorde et raskt klesskift på rommene våre, før vi gikk ut for å finne noe å spise. Himmelens sluser åpnet seg før vi kom oss ut noe sted, men heldigvis fant vi en del av samme bygget som hotellet vårt ligger i, hvor det var en samling restauranter og barer. Der fant vi oss en asiatisk restaurant som hadde masse forskjellig snadder på menyen. Jørgen spiste grillet ål, Helene noe biffkjøtt med masse spenstig tilbehør, Stian valgte frityrstekte sopper, stekt ris og sushi, og jeg tok også ulike typer sushi. Knallgod mat, med unntak av noen merkelige, posjerte egg som både Stian og Jørgen fikk frysninger av! Etterpå, gikk vi bort til en bar, hvor de hadde happy hour og live musikk. De hadde kjempegode mohitos, morsomme bartendere som visstnok hadde vært i Oslo, og vokalisten i live-bandet var over gjennomsnittlig glad i vind-maskinen!
Litt susne i toppetasjen, oppdaget vi at det hadde sluttet å regne, og bestemte oss for at vi ville bort og vise Helene Twin Towers. Hun, og vi, ble overveldet og om mulig enda mer svimle av å skue opp på tårnene! Merkelig å tenke på at vi for ikke så lenge siden var midt i pulserende London, og nå står vi og ser opp på tårnene i Kuala Lumpur...

Vi sov som fire små steiner i natt. Sengene var myke og deilige, det var tilogmed pute-meny på hotellet!
Vi spiste frokost klokken 9. De hadde god buffet med fersk frukt og fersk omelett.
Etter frokost, tok vi en taxi til Batu Caves, for å vise Helene. Sjåføren vår, var en pratsom og utrolig hyggelig inder.
Batu Caves var like imponerende denne gangen som de andre gangene jeg og Stian har opplevd dem. Det er et riktig apenes tempel, de eier det, og viser det klart og tydelig! De som gikk og bar på plastposer, ble brutalt ranet og sjekket for godsaker! Vi visste heldigvis bedre enn som så, men det var underholdende å se på de som IKKE hadde tenkt på det ;-)
Klippene og dryppsteinene var mektige, man kan forstå hvorfor stedet er ansett som hellig.
De hadde åpnet en ny del siden sist vi var der; The Dark Cave. Her var det mulig å betale for å få en guidet tur inn i dypet av grottene for å se på en rekke kryp og vesner som var unike for Batu Caves. Ettersom vesnene blant annet var edderkopper og slanger, takket jeg og Helene pent nei. Stian og Jørgen tok på seg hjelmer og lykter og ble villig med inn i mørket. De kom ut igjen, glødende av iver og fortalte om lysende åmer, og et svært grotte-kammer hvor de måtte slå av lyktene sine fordi det hang 200.000 flaggermus i taket over hodet på dem, og det var 30cm gjørme av møkken (guano'en) deres i området foran dem... Jeg og Helene var plutselig like glad for at vi ble igjen utenfor og tok en iskaffe :-)
Etter vi var forsynt på grotter og bugs, tok vi en taxi tilbake til sentrum, og hoppet av på det gedigne kjøpesenteret Pavillion. Målbevisste gikk vi opp til en av de øverste etasjene, hvor vi visste hva som ventet; deilige dumplings på Din Tai FUng; en restaurantkjede som kan skryte på seg en vaskeekte Michelin-stjerne! Vi så litt på kokkene som stod bak glassvegger og tryllet fram dumplings i et forrykende tempo. Vi bestilte litt av hvert og det var virkelig en fryd for ganen!
Mette og gode, gikk vi rundt og så oss litt om i diverse butikker og i en stor dagligvarebutikk, på alt det rare de hadde der. Det hadde regnet mens vi var inne på kjøpesenteret, og på grunn av rushtrafikken, var det kortere å gå enn å ta taxi.

Nå har vi sjekket ut av hotellet, og slår ihjel litt tid på taket av verden. Ihvertfall føles det slik - vi sitter på Sky Bar på hotellet vårt, som er i et glass-overbygg med tidenes utsikt til Kuala Lumpur...
Klokken 10 blir vi hentet av en taxi. Klokken 1:20 i natt flyr vi videre til Filippinene, via Manila, til hoveddestinasjonen med turen; Palawan. Der lander vi litt før klokken 10:00 i morgen tidlig. Håper vi får noen timer søvn på flyplassen og flyet, men vi kan uansett hvile skikkelig ut på hotellet når vi kommer fram.

Lynvisitt i London
Lagt inn: 28.04.16 - 18:52
Det er 3 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Da er reisen vår i gang. Snille Julie kjørte oss til Flesland i dag tidlig, så vi slapp å ta bussen.
Vel framme i London, hoppet vi på tuben og tok den helt inn til London sentrum; Picadelly Circus. Da vi kom opp av subwayen, var det litt sånn; BOOM - vi er i London! Vi kom opp midt i et yrende byliv på Trafalgar Square; folk og trafikk som suste rundt, røde dobbeldekkere kom på løpende bånd, svære reklameskilt, butikker, gatekunstnere og folk i merkelige, morsomme kostymer; det skjedde noe hvor enn vi snudde oss!
Vi gikk i retning National Gallery, og derfra gikk vi mot London Eye. Vi stoppet på en gatebod som solgte fish'n chips og bestilte. Vi tok med maten inn i en park og satt der og spiste. Veldig godt, og flotte omgivelser! Så gikk vi over broen til London Eye, og over London Bridge og fikk med oss Big Ben på tilbakeveien. Derfra gikk det hastig tilbake samme vei mot undergrunnsbanen, og tilbake på Heathrow for å fly videre til Kuala Lumpur.

Nå er vi akkurat landet og venter på baggasjen vår. Flyet var helt flunkende nytt og flyturen veldig behagelig. Alle har sovet en del timer, men Jørgen våknet og var plutselig kjempekvalm og måtte spy. Mulig det var pga. han spiste litt mye og fort, og han spiste opp alle restene fra fish n` chipsen til alle oss andre i London.. hehe! Han er ihvertfall mye bedre nå.
Vi skal finne oss en taxi og komme oss til hotellet vårt i KL sentrum nå som vi har fått alle koffertene våre. Klokken er litt før 5 på ettermiddagen her nå. Bilder kommer senere!