Reisebrev: Palau / Filippinene / Malaysia


Reisende:Stian Lavik Stokkenes, Linn A Elvøy
Destinasjon: Palau / Filippinene / Malaysia
Avreise:09.03.13
Hjemkomst: 02.04.13
Reiserute: Bergen -> Amsterdam(Holland) -> Kualalumpur(Malaysia) -> Manilla(Filippinene) -> Korror(Palau) -> Manilla(Filippinene) -> Cebu(Filippinene) -> Bohol(Filippinene) -> Cebu(Filippinene) -> Donsol(Filippinene) -> Manilla(Filippinene) -> Kuala Lumpur(Malaysia) -> Amsterdam(Holland) -> Bergen
Beskrivelse:Vår reise begynner denne gangen i Kuala Lumpur, en by vi kjenner litt i overkant godt etter vi satt askefast der i nesten to uker ekstra i 2010. Men turen går raskt videre med fly til et fantastisk sted som heter Palau, i Micronesia utenfor Filippinene. Her blir vi i 10 dager, med mye dykking og bading. Så flyr vi til Manila i Filippinene, og videre til byen Cebu. Fra Cebu tar vi båt ut til øyen Bohol, hvor Chocolate Hills er et kjent landemerke. Dette er noen gresskledte fjell/hauger som under tørketiden blir brunsvidde og dermed har fått navnet sitt. Der blir vi i fem døgn, før vi tar båt via Cebu opp til en by som heter Donsol. Donsol er kjent for en god bestand hvalhai, som gir deg omtrent garanti for å kunne oppleve disse fantastiske, store vesnene. Etter tre døgn i Donsol, tar vi buss til Manila, hvor vi flyr tilbake til Kuala Lumpur fra. En natts hvile i KL før vi til slutt vender snuten tilbake mot Bergen igjen. Vi har hatt det travelt i det siste, og har sett fram til denne turen. Vi reiser som «backpackere» både fordi det gjør det litt enklere når vi er mye på farten, på fly, båt eller buss, men også fordi vi kanskje ikke stikker oss så veldig ut som fristende «robbe-mål»... Vi håper dere synes det er kjekt å følge oss på reisen, og ser fram til å lese kommentarer når vi skriver innleggene våre! Vi snakkes! ☺
Siste pos: 24.03.13 - 14:36 - Planatation resort
Trykk her for se posisjon i kart
Antall brev:19
Dagens vr:
Dagene i Donsol - hvalhai encounter, ildfluer, dykking og en liten nesten-krise.
Lagt inn: 31.03.13 - 10:07
Det er 2 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Får bli et lite oppsummerings-innlegg fra dagene i Donsol. Vi har hatt så travle dager, pluss dårlig internett i Donsol.

Dagen etter vi sjekket inn, fredag 29.mars, hadde vi på forhånd booket oss inn på hvalhai-snorkling. Vi møtte som avtalt rundt kl. 09:00 på turistsenteret, sammen med masse andre turister. Vi fikk tildelt en båt, og fikk beskjed om at de ventet på å få fylt opp båten, da kunne vi dele kostnaden på så mange som vi ble. Timene gikk, det er veldig typisk her i Filippinene, de tar det meste på Filipino-time, alt tar tid, og tingene skjer først når det passer seg sånn for de som jobber der. De skyndter seg fryyktelig sakte, for å si det sånn.. Vi ventet i tre timer før båten vår OMSIDER var klar, og fylt opp. Vi delte båt med to andre par; to franskmenn som bodde i Manila, og et par fra Holland? Han hadde forøvrig en veldig original tatovering på leggen, fra en japansk manga-tegnefilm som heter Princess Monomoke. Jeg bare måtte kommentere den ;-)
Vi hadde veldig lave forventninger til hvalhai-turen. Vi hadde hørt fra et par vi møtte på Bohol, at de hadde nettopp kommet derfra, vært ute to dager og ikke sett så mye som en krusning fra en hvalhai, og ryktene ellers rundtom Donsol ga inntrykk av det samme; hvalhai sightings var blitt mer og mer sjelden, i forhold til hvordan det var før. Teoriene om hvorfor, er mange. Noen sier det er for mye kaos med alle båtene, så de kanskje drar og finner nye områder, noen sier de muligens legger om spisetidene sine, når de trekker opp mot grunnere vann, til da når båtene ikke er ute med turister. En dame sa at det hadde vært nitti båter ute uten å ha sett en eneste hvalhai nå de siste dagene(!). Vi hadde ihvertfall lagt opp til at vi måtte ut en tur til, siden vi mest sannsynligvis ikke kom til å få se en på første turen. Det var rimelig kjedelig, vi satt og satt. Noen sovnet nesten, noen solte seg, og det var ikke lett å vite hva man skulle skue etter ute på det åpne havet. Vi la merke til at noen av de andre båtene samlet seg et godt stykke fra oss. Og plutselig skjedde alt fort, båten vår satte opp farten og kjørte mot de andre båtene. Da vi nærmet oss, ble vi bedt om å ta på oss masker og føtter og gjøre oss klar til å hoppe uti. Spenningen steg, men med nesten 30 båter på ett og samme sted, tenkte jeg fortsatt at sjansen for at vi fikk sett noe, hvis det kun var èn hvalhai, var liten. Men vi hadde tydeligvis en veldig kjapp og snartenkt guide, han og mannskapet fikk loset oss innimellom, det var mye roping og hoiing båtene imellom, og plutselig ble vi bedt om å sette oss på kanten og være helt klar til å hoppe. Det gikk fryktelig fort, kaoset var komplett da vi fikk klarsignal til å hoppe, armer og bein og båter overalt! Jeg tenkte det var lurt å holde seg tett inntil guiden vår, og plutselig var vi så godt som alene, midt ute midt imellom alle båtene og styret. Guiden ropte og pekte rett ned, under meg, bak meg. Jeg så ned, snurret rundt meg selv, og fikk et lite milisekund helt sjokk. RETT under meg, RETT imot meg, kommer et prikkete TOG av en fisk. Jeg vet ikke hva jeg rakk å føle, jeg rakk ikke helt bli redd eller noe, men det var et øyeblikk jeg ALDRI, ALDRI vil glemme. Det gigantiske, firkantede hodet, den massive kroppen, og den lange halen som svingte laangsomt fra side til side.. Det var som om hele verden stoppet opp - helt til jeg fikk snorkelen full av vann, for da kom de andre troppene fra de andre båtene. Jeg ble dyttet til side, for alle ville se, jeg hostet og harket, svelgte sikkert en liter med vann, men fikk hodet under igjen, guiden vår prøvde å få meg nærmere så jeg kunne se mer, men jeg fikk med meg hele beistet av en fisk, som svømte under meg, til den langsomt, svingende halen forsvant i det mørke blå vannet. Da jeg kom opp i båten, kjente jeg at beina mine skalv, men jeg kunne ikke slutte å glise - jeg hadde f*** meg fått oppleve en HVALHAI på kloss hold!!! Hvor kult er ikke det?! Stian var like bak meg hele tiden, og klarte, utrolig nok å være fokusert nok til å få knipset to kjappe bilder og filmet en liten snutt samtidig (han har koblet GoProen og fotoapparatet sammen). Jeg hadde ikke klart å gjøre noe annet enn å holde styr på meg selv uansett ;-)
De forsøkte en runde til, men da var hvalhaien blitt lei av oss og svømte nedover i dypet. Guiden sa den var rundt 5 meter lang. Jeg kan ikke engang forestille meg hvor stort det er å møte på en på 10 eller 20 meter(!).

Da vi kom tilbake til hotellet, satte vi oss i restauranten og fikk oss litt lunch. Vi overhørte et bord ved siden av med fem jenter som hørtes amerikanske ut, som snakket om hvalhai turen de nettopp hadde vært på, og de spurte oss om vi hadde sett noe. De hadde vært ute samtidig som oss, men de hadde ikke vært helt like heldige - to av dem hadde sett halen på den, mens de andre fikk ikke sett den i det hele tatt. Tenk så kjipt, når den faktisk var der og alt.. Vi ble sittende og snakke med disse jentene, som var veldig hyggelige. Vi snakket om dykking og de andre plassene vi hadde vært på, og vi viste dem litt bilder og video fra laptopen vår. De var imponert over turen vår, og sa de ville være med oss neste gang vi skulle på reise!
Vi avtalte å spise kvelds med dem samme kvelden, de skulle også sjekke ut dagen etter, som oss.

Klokken seks om kvelden, ble vi plukket opp av en dame fra turistsenteret og mannen hennes som kjørte tricycle, for vi hadde booket et Fireflies-rivercruise. Vi kjørte i ca. 20 minutter, og vi måtte stoppe på veien, fordi veien var sperret av en posisjon/tog i forbindelse med påsken. Vi stoppet og så på dem, de gikk med lys i hendene, og hadde noe vogner med hellige figurer på. Så kjørte vi videre og inn til en brygge, hvor vi fikk tildelt en båt. Damen fra turistsenteret var med oss på båten og var guiden vår. Vi kjørte inn i tussmørket, himmelen var stjerneklar - tror faktisk aldri jeg har sett så mange stjerner på himmelen som det var da. Vi så en og annen ildflue, men så stoppet de motoren og kjørte helt innunder et stort tre. Og plutselig så vi at hele treet levde og glimtet av ildfluer. Ildfluene lever i kolonier i hvert sitt tre, og holder seg stort sett der. De reagerer på sterke lyder og kraftig lys, så når vi klappet i takt, så glimtet de sterkere i takt med klappingen. Utrolig facinerende! Hun fanget et par til oss, så vi fikk holde de i hånden. De var ganske små, ikke ekle. Han som kjørte båten, hadde på seg en hvit singlet og puttet en innunder den, og da lyste det igjennom singleten. Stian ville herme og puttet liksågodt en i den hvite buksen sin, og en i munnen!! Men den fikk low batt etterpå og ville ikke fly mer, så tror den dessverre avgikk med døden... (tror han hadde spist hvitløk!)

Etter det koselige ildflue-elvecruiset, ble vi kjørt tilbake til hotellet. Der gikk vi og møtte de amerikanske jentene i baren, og så gikk vi til en restaurant som lå like ved som de hadde fått anbefalt. Det andre paret vi møtte i båten (han med tatoveringen på leggen) slo også følge med oss, de hadde allerede snakket med amerikanerne, da de hadde kommet med samme fly. Dessverre var vi litt sent ute, de hadde ikke mer mat igjen pga. De hadde hatt så stor pågang av gjester den kvelden! Så vi endte opp tilbake på restauranten på hotellet vårt. Jeg og Stian spiste en lokal, filippinsk rett som bestod av skate(!) (– ikke manta ray, altså) kokt i kokosmelk, med chili og grønnsaker, og masse godt krydder. Veldig godt. Til dessert tok vi bananasplit, den er bare helt nyy-ydelig på dette hotellet! Vi satt og snakket og drakk øl, helt til restaurantbetjeningen stengte ned hele restauranten rundt oss. Tror det er vanlig å starte dagen tidligere og avslutte den mye tidligere enn hva vi er vant med. Vanligvis stengte restauranten der kl. 21:00, men de holdt åpent lengre når det satt gjester igjen..
Dagen etter stod vi litt tidlig opp, sjekket ut og tok med oss frokost to go kl. 06:00 fra hotellet. Dagen var dedikert til dykking, og vi møtte opp på dykkesenteret og fikk lånt oss det utstyret vi manglet og gjort oss klare. Vi dro ut sammen med et amerikansk par som skulle ta advanced-lappen, så de gikk i land på en strand vi kom til etter ca. en times båttur. Vi hoppet uti for dykk nr. 1 like i nærheten av der de andre gikk i land. Jeg ble helt overrasket da vi kom ned, anemonene og myk-korallene var utrolig nydelige! Faktisk enda flottere enn på Palau, men der var det mer andre typer, hard korall som dominerte. Mens her var alt på en måte levende og i bevegelse. Tusenvis av små blomsterformede anemoner som fanget partikler i vannet, og fisker og farger overalt hvor du snudde deg. Vi fikk sett nakensnegler og småtterier, men det kuleste var da vi møtte på kulefisk som blåste seg opp, og en kjempetøff blekksprut av ganske grei størrelse, som var litt nysgjerrig på oss, og skiftet farge når den svømte vekk fra oss. Et nydelig, og vakkert dykk!
Så kjørte vi i ca. 45 min til Manta Bowl, som på en måte var høydepunktet, der vi håpet å få se manta ray igjen. Det var ganske hard sjø, og tre båter lå der fra før når vi kom. De sa de hadde møtt på manta på ca. 20m dyp. Forventningsfulle hoppet vi i, og utrolig nok så vi en manta allerede før vi nådde bunnen! Den svingte rundt, men vi fikk sett den ganske godt, før den forsvant. Vi håpte det ville være en indikasjon på at vi kunne få treffe på flere, men det gjorde vi dessverre ikke, verken på dette, eller det tredje og siste dykket. Det gjorde ikke så mye, vi brukte tiden på å studere annet liv på bunnen, vi fikk blant annet se batfish, snapper, lionfish og noen flere jeg ikke husker navnet på. Vi så også koraller som spawnet – de sprøyter ut melke og egg og formerer seg. Det er ikke så ofte de gjør det, tror jeg, kun når det er fullmåne, sa guiden vår.
På veien tilbake, sugde vi i oss de siste solstrålene vi kunne på dekk. Men båten hadde tydeligvis problemer, for motoren stoppet i tide og utide. Det var ganske røff sjø, og Stian var litt uvel i magen fra før, sjøgangen gjorde det nok ikke akkurat bedre. Vi begynte å bli bekymret for tiden, vi skulle vært inne igjen til kl. Fem for å rekke å bli kjørt med taxi til Legazpi hvor bussen vår skulle gå kvart på syv. Men turen skulle ta ca. en time, i følge de som hjalp oss med å bestille billetter, så vi håpet det ville gå likevel, selv om vi ikke kom i land før halv seks. Men dessverre var det blitt noe krøll med bussbilletten, så det endte med at vi ikke fikk plass på siste buss til Manila likevel! Da begynte vi å bli litt stresset, og begynte å sjekke andre muligheter. Det gikk fly fra Legazpi, men for det første er det en liten og visstnok dårlig flyplass med en liten rullebane, Stian var IKKE begeistret, og i tillegg KUNNE vi ikke ta fly før langt utpå neste dag pga. Vi hadde dykket (fare for å få trykkfallsyke/dykkersyke dersom man tar fly for snart etter man har dykket). Så eneste mulighet ble å hyre en privat taxi og punge ut for det. Turen ville ta om lag 10 timer, og kostet oss ikke mindre enn 2500 NOK. Men vi hadde jo da intet annet valg. Turen var humpete og til tider ganske stressende. Veiene er dårlige og smale, og trafikken domineres i stor grad av tricycler som ikke kjører særlig fort. Derfor blir det konstante forbikjøringer, noen ganger virker det nesten som om man kjører på en tofelts, fordi de ligger så mye i det møtende feltet! Det blir også fryktelig mye nedbremsing og gassing, så å få seg noe søvn på turen, var relativt umulig. Vi stoppet et par ganger for å fylle bensin, tissepause og vi fikk oss en matbit. Utenom det, gikk turen greit. Vi ankom flyplassen i Manila kl. 04:13, så han brukte ikke mer enn ca. 9 timer, på 68,5 mil! Det er ca. like langt som fra Bergen til Gøteborg....!!
Vi var rimelig utslitte da vi kom fram, så vi bestemte oss for å sjekke inn på et flyplasshotell eller lignende. Uheldigvis spurte vi en vakt som jobbet på flyplassen om råd, og det viste seg visstnok at de burde man ikke stole på. For han samarbeidet med et hotell, fikk fikset oss en taxi, som kjørte oss fem min og da krevde de over 100 NOK for denne såkalte tjenesten. Hotellet påstod også at de kun hadde deluxe-rom ledig, til ca. 500 kr natten, noe vi betvilte var helt riktig. Men, vi var så slitne at vi bare tok det de hadde for å få oss en hvil. Vi hadde ikke engang fått dusjet etter dykkingen, så vi hadde sjø og salt i håret og så ut som noen lettsvidde, blonde bustetroll der vi kom.
Damen som eide hotellet, kom riktignok opp til oss like etter vi fikk rommet, og ga oss litt rabatt og penger tilbake, siden vi kun skulle ha rommet for noen få timer. Det var en hyggelig gest.
Rommet, som skulle være deluxe, fikk oss riktignok til å undre hvordan ikke-deluxe rommene måtte sett ut... Men det var i det minste en seng å sove i og en dusj hvor vi kunne prøve å renovere oss selv litt. Vi sov noen timer, dusjet og så sjekket vi ut derfra ca. kl. 15:00 i dag, flyet vårt gikk kl. 18:00.
Flyturen til Manila gikk bra, bortsett fra at da vi nærmet oss landingen i KL, så fløy vi rett inn i en tordensky! Det lynte noe helt sinnsykt, og før vi visste ordet av det, var vi flydd direkte inn i uværet! Flyet ristet av turbulens, men det sykeste var lysshowet utenfor flyvinduet! Det så ut som om noe var i brann.. Stian var IKKE fornøyd, skrekk i øynene og tviholdt hånden min i et svett grep. Jeg må innrømme jeg ble litt usikker idet vi så glimtingen og lyset utenfor, men så tenkte jeg at slikt vær er det jo omtrent daglig i KL, og de hadde ikke gjort dette dersom de ikke visste hva de holdt på med. Så jeg klarte å skyve unna frykten, og så gikk det jo fint, til tross for en litt hard landing. Stian må øve litt mer på å tenke på noe annet enn det verst tenkelige scenarioet, tror jeg... ;-)
Vi kjørte med en hyggelig, pratsom taxisjåfør til hotellet, vi var nede på lokalbutikken på hjørnet og kjøpte oss noen kjeks og litt sånt til kvelds, og nå ligger Stian strak ut og snorker slik bare han kan.
I morgen er siste dagen på reisen, litt rart, men kjenner vi er nokså klar og innstilt på å komme hjem igjen, selv om vi grøsser litt når vi ser at det fortsatt ligger og kommer mer snø hjemme... God natt!


Ankommet Donsol etter mye venting og en humpete tricycle-tur
Lagt inn: 28.03.13 - 12:26
Det er 1 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Jeg våknet på båten rundt kl. 06:00 i morges, av Stian som knipset med kameraet ut av vinduet. Jeg hadde faktisk sovet omtrent sammenhengende fra mellom 7-8 om kvelden og helt til da. Jeg hadde en merkelig drøm om at det var lus på dynen og puten i sengen og at jeg febrilsk prøvde å vaske dem av meg, så jeg måtte ta en kjapp sjekk - men ingen lus, heldigvis ;-) hehe...
Turen hadde gått veldig fint, selv om Stian var litt engstelig og tok alle forhåndsregler, pluss et par til. Han hadde sovet, men våknet et par ganger og så ut vinduet for å sjekke at alt var OK.
Båten gikk til kai på Masbate rundt kl. 07:00, og vi håpet da vi ville rekke fergen som gikk videre til Pilar kl. 08:00. Vi fant fram til billettluken, men uheldigvis var 08:00-ruten innstilt, så den neste gikk kl. 12. Det ble mange timer på en hard plaststol, men vi hadde heldigvis med oss bøker, så vi fikk tiden til å gå litt fortere.
Litt over halv 12 fikk vi boarde fergen, den var liten og sleten, men det gikk greit nok. Turen tok ca. 2 timer før vi ankom Pilar. Der kom vi i land i en liten havn, hvor ivrige tricycle-sjåfører ville få kapret oss. Vi prøvde først å overse dem, for vi ville helst ha en taxi til den ca. 20-30 min. lange kjøreturen. Men det viste seg at det kun var tricycle som var alternativet vårt der. Så vi måtte stue all baggasjen vår på taket av den lille greia, sjåføren bandt det fast med et lite tau, det var ikke akkurat godt sikret. Vi fikk såvidt skvist oss inn i tricycelen, og bad ham kjøre SAKTE. Joda, vi humpet i vei, forbi lansbygd og hytter, og fikk sett litt av lokalområdet i Donsol. Det viste seg å være mye mer ryddig og trivelig enn de andre stedene vi har sett i Filippinene, så det overrasket i grunn positivt. Vi kom fram til hotellet, hvor de vennlig tok oss imot og bar baggasjen vår til rommet. Hotellet er herlig, små hytter med palmeblad-tak, og det er masse hengekøyer, benker og små hytter med benker og bord hvor man kan ta en drink og nyte solnedgangen på stranden. Det er basseng her og rommet var fint og lyst, med takvifte og AC. Vi var klamme og svette da vi fikk rommet, så det var herlig å få på seg noe tørt og rent. Vi tok oss en tur til restauranten og fikk oss litt lunch, før vi stakk ned til turistsenteret som lå 5 min nedi gaten her. Der kunne vi melde oss på hvalhai-snorklingen. Vi fikk registrert oss til mest sannsynlig to turer i morgen, og vi fikk se en video som forklarte hvordan vi skulle oppføre oss ved møte av en hvalhai i vannet. Det virker som om de har forstått her at det er veldig viktig å ta vare på naturen og spesielt hvalhaiene som er bra for turistnæringen og dermed også for lokalsamfunnet her i Donsol. Det virket veldig oversiktelig og greit, og vi skal møte opp til turen kl. halv 10 i morgen tidlig.
Etter vi hadde ordnet dette, stakk vi tvers over gaten og inn til en turoperatør for dykketurer. De har nemlig en divesite her som frister veldig; manta bowl. Der kan man se de grasiøse manta rayene (djevelrokke) og kanskje, hvis man er riktig heldig, også en hvalhai. Men vi skal prøve å ikke ha for store forventninger, så vi ikke blir skuffet. Men får vi se noe, både på snorklingen og dykkingen, blir det en perfekt avslutning på eventyret i Filippinene. Så vi skal altså snorkle i hele morgen, og i overimorgen sjekker vi ut, og bruker dagen til å dykke. Det blir tre dykk, ett for å sjekke at vi har kontroll - det blir et macro-dykk langs en vegg. Og deretter en tur ut til Manta Bowl, hvor det blir to dykk.

Nå har vi sittet og nytt solnedgangen i en av de åpne stråhyttene på stranden, tatt oss en Pina Colada og skrevet litt reisebrev. Vi har fått oss litt middag, og nettopp delt den beste banana-spliten jeg kan huske å ha smakt..! Herlig, karamellisert, søt banan med is til :-)

Drar fra Bohol og mot Donsol med fangeskipet...
Lagt inn: 28.03.13 - 10:56
Det er 0 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
(skrevet i går kveld da fergen la fra kai i Cebu)

I natt sov vi for en gangs skyld godt og lenge, vi spiste frokost litt over kl. 9. Vi hadde med laptopen ned til frokosten, og vi endte med å sitte og vise fram reisebloggen til de som jobbet der. De er utrolig hyggelige og imøtekommende, vil gjerne høre om hvordan det er i Norge. Hun ene som jobber der, har en bekjent i Norge, og hun visste til og med om Breivik saken. De syntes det var veldig gøy å se de fine bildene Stian hadde tatt på Bohol.
Etter frokosten, pakket vi sekkene og alt vi har med oss, og så tok vi en liten tur ned til strandpromenaden og kikket litt i butikker, kjøpte en bananshake og jeg fikk en siste fot-scrub. Det kiler noe helt sinnsykt, må virkelig bite tenna sammen og skjerpe meg for ikke å sprelle med beina!! Men utrolig hvor myk og fine føttene blir etterpå!
Så gikk vi tilbake til hotellet, der fikk vi en taxi som skulle kjøre oss til båtterminalen. Vi tenkte for oss selv at det var veldig bra vi bodde der vi bodde på Bohol, for det området rundt fergeterminalen og ellers, er virkelig slumområde.
Båtturen gikk fint, og så var vi i skitne, grå og kaotiske Cebu igjen. Vi fikk med oss baggasjen vår, ut av terminalen vi ankom fra, og så fant vi ut hvor vi skulle for avgangen til Masbate (Donsol). Det var et sinnsykt kaos, et folkehav og trengsel av en annen verden, og der stotrer vi to småforvirrede, blonde kjemper oss fram med to digre ryggsekker, og håndbaggasje. Det er så merkelig system på alt, men vi klarte å spørre oss vei til hvor vi skulle hen, for det er ingen forklarende skilt eller noe. Så stod vi i en laaaang kø for å ta en buss som skulle ta oss til riktig sted. Vi kom oss omsider med, og da var det fullt så vi valgte å stå ved utgangen. Men dørene skulle tydeligvis ikke igjen som vi er vant med på en buss, så vi klorte oss fast med baggasjen mens bussen suste bort til det som viste seg å være fergen vi skulle ta. Vi ble lettere sjokkerte da vi kom inn i fergen, for det var en gammel ferge og da vi ble vist mot der suiten vår skulle være, så gikk vi igjennom sovesalene som utgjorde turistklassen, og dette ga meg seriøst assosiasjoner til et fangeskip som transporterer mennesker.. Trangt og klamt og masse, masse mennesker stuet sammen. I en av korridorene, hvor det satt folk på benker, så vi tilogmed to haner som var bundet fast... Da vi kom til suiten vår, som ble kalt president suite, noe som høres nokså flott ut, så må man ha i tankene at dette er Filippinene, og standarden her er milevis fra hva vi anser som normalt. Men vi har et rom for oss selv, med to senger, skitne puter uten putetrekk og et shabby sengeteppe som dyne, men vi har et eget toalett og en TV som viser stort sett flimmer og babbel på Filippinsk. Stian har allerede gått sikkerhetsrunden, lokalisert redningsbåtene, og funnet fram redningsvester.. Vi prøver jo såklart ikke å være negative og vente det verste, men det er bedre å være forberedt dersom noe skulle skje. For min egen del, overrasket ikke båten meg så fryktelig, ut i fra hvordan jeg har sett de har det ellers i Filippinene.
Stian har vært i kafeteriaen og funnet noe som virket spiselig, vi har nøtter, vann og noe kjeksgreier, så nå satser vi på å ikke bevege oss utenfor dette rommet før vi er framme i Masbate kl. 06:00 i morgen tidlig. Masbate, hvor vi ankommer, er en øy utenfor Donsol, så vi må ta en ferge til for å komme dit. Deretter er det en kort taxitur fra Pilar til Donsol, der skal vi bo på noe som ser ut til å være et fint hotell som heter Elysia Beach Resort.
Håper vi får litt søvn på øyet i natt, det er hylende unger fra sovesalen like utenfor rommet vårt... Neida, dette går fint, det! Før vi vet ordet av det, er vi framme, og kanskje vi er så heldige at vi får oppleve å snorkle med en hvalhai?! :) Skal drømme om det i natt.


Dagene på Bohol
Lagt inn: 26.03.13 - 16:17
Det er 2 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
De siste dagene har vi gjort litt av hvert og fått oppleve mye av det Bohol har å by på.
I forgårs var vi på en såkalt land tour i regi av hotellet, som vi allerede har betalt for - var forøvrig latterlig billig som mye annet her. Vi fikk da en taxi som kjørte oss til de ulike severdighetene og ventet på oss. Det første stoppet var det kjente landemerket Chocolate Hills. Som jeg har nevnt før, er dette noen hauger eller små fjelltopper som er fullstendig gresskledte. Det er mange av disse i det området, og i tørkeperioden blir de brunsvidde og brune, derav navnet. Det tok i underkant av to timer å kjøre dit. Da vi kom fram, ble vi satt av og gikk det siste stykket opp til toppen av en haug, hvor det var et utsiktspunkt. Det var veldig spesielt å se toppene, og det var et flott lys på dem, så Stian fikk noen bra bilder.
Etter det, gikk turen for å se spøkelsesapene, eller Tarsier monkies som de heter. Dette var en liten park, men de var ikke spesielt godt inngjerdet, for disse lever visstnok vilt på øyen. Apene var bittesmå og skjønne, lignet på små gremlins! De hang stort sett i ro i skyggen, men vi fikk noen fine bilder av dem, måtte bane oss litt vei mellom alle japanerne.
Så gikk ferden videre til en hengebru, som vi betalte noen kroner for å krysse og ta bilder på. Alt her koster penger, men det er så sinnsykt billig, så det gjør ikke noe. Hengebruen var litt så som så, den knirket, og det stod skilt om maks 10 stk av gangen, men ingen kontroll, og prøv å holde styr på alle japanerne, de er jo galne. Gynget hele broen, jo!
Så var det tid for litt mat, og det fikk vi ombord på et elvecruise. Det var stort sett kinesisk/japansk buffet, så vi fikk smake litt av hvert rare greier. Båten startet så snart vi var ferdig å spise, og det var live musikk til. Koselig. Det eneste som ikke var så koselig, var at de hadde lagt inn et stopp på et tilgjort sted, hvor de hadde trent opp og kledd ut små barn som innfødte, med hula-skjørt og levende dyr, øgler og sånt, som de forventet å få tips for. Der skulle vi liksom gå rundt og synes at de var søte og spilte voldsomt på samvittigheten vår. Vi la igjen noen slanter, men jeg syntes ikke det var noe særlig kjekt.
Etter lunch, var det et par stopp til; vi fikk sett noe som skulle være verdens største pytonslange i fangenskap, den var svær som en anakonda. Og så stoppet vi på en kirke som vi tok noen bilder av både utenfor og inni. Men det var langt ifra noen vakker kirke. Religion står veldig sterkt her, tideligvis. Alle har påskrifter på bilene sine, og figurer av gud og jomfru Maria i vinduene på bilene bl.a.

I går, var vi på en båttur, ble hentet kl. seks om morgenen, og fikk kjøre en av de lokale båtene med flottører på sidene.Minner om en slags seilbåt, men fy for en støyende motor de hadde! Første del på programmet var å se delfiner. Like etter soloppgang, kommer de til overflaten og hopper rundt. Vi fikk sett dem ganske så nære, men de hoppet ikke høyt, minnet mye om de norske nisene, egentlig.
Så dro vi videre til en øy som skulle være bra for snorkling. Det viste seg å være en ganske stor skuffelse, ihvertfall sammenlignet med alt det vi har sett på Palau og i Malaysia tidligere. Det var kun et begrenset omåde vi kunne snorkle på, og der kokte det jo over med - ja, du gjettet riktig! Japanere! Revet var ikke noe å rope hurra for, litt fisk, men ikke noe spesielt egentlig. Så vi ble ikke der så lenge. Det var også souvenir-damer som stod på land og ventet på oss når vi kom inn, så de forventer hele tiden at vi skal legge igjen penger her og der.
Siste stopp var Virgin Island. Vi tenkte det ville bli noe av det samme, men den øyen overrasket oss litt til det positive. Det var masse folk der, og tilogmed der, på en nydelig strand som strakk seg ut i evigheten - var det boder som solgte kokosnøtter og stekte bananer, og souvenir selgere som fotfulgte deg. Men selve øyen var imponerende og gav mersmak. Vi fikk båtføreren vår til å kjøre oss dit igjen i dag, grytidlig om morgenen - vi ble hentet kl. 05:30(!) Frokost kl. 05:10... Men det lønte seg, for vi var de eneste på hele øyen. Det var fjære sjø, så vi kunne gå så langt ut vi bare ville, og fikk sett masse og tatt fine bilder. Etterhvert kom bodselgerne og de innpåslitne perle-selgerne, de forfulgte oss tilogmed mens vi vasset på stranden, med båt! Men perlene de solgte var fine, så vi endte opp med å legge igjen noen pesos på øyen. Vi drakk også kokosnøtt og spiste stekt banan (frityrstekt med sukker på - nam!) Det husker vel Stian sin familie spesieltngodt til, vet jeg Stian sa? ;-)
Ellers har vi lagt på stranden og solt oss og sovet litt. Stranden her; Alona beach, er veldig allright, den er fin å bade på, og har alt man trenger. Og når man blir sulten, er det bare å tråkke noen meter bortover og finne seg en restaurant etter smak og behag. De har veldig god mat her, vi har spist både karrikylling (helsike, den svei både på vei inn og ut!!!) og tunfisk-biff med sesamfrø utenpå. Det var veldig godt!
Stian har også klart å tråkke på en kråkebolle, det måtte jo bare skje før eller senere.
Vi har tatt massasje, fotscrub og mani/pedikyr, det er jo så billig. Så vi lever virkelig det gode liv her :-)
I natt skal vi sove leeenge, og i morgen skal vi sjekke ut før turen går videre til Donsol med båt.


Fra dyrt til billig - en laang dag med reising.
Lagt inn: 23.03.13 - 13:12
Det er 1 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
I går kveld tok vi flyet fra Palau, litt før kl. 9 om kvelden, lokal tid. Vi landet i Manilla, akkurat litt for sent til å få sjekket inn før de stengte for kvelden. Vi rigget oss til på en benk, jeg fikk kanskje blundet litt på øyet, men det er begrenset hva man får til på en stålbenk med airconditioning som blåser deg rett i nakken, masse lys og støy som det naturlig nok er på en internasjonal flyplass.
Flyplassen var forresten ikke så jalla som vi opplevde sist, alle plasser. Den var faktisk ganske fin der vi oppholdt oss i natt/morges. Vi fikk sjekket inn rundt kl. 2 om natten, og lå og sov litt til på en benk, før vi omsider kunne begynne å boarde lokalflyet som gikk fra Manilla til Cebu - den nest største byen i Filippinene. Flyet var stort og fint, og Stian slappet heldigvis litt mer av. Vi landet rundt kl. 6 i morges på Cebu, og tok en taxi, så snart vi hadde hentet baggasjen vår og omorganisert på verdisakene våre, så de var ute av syne og nappe-vidde. Taxien tok ca. 30 min, og viste oss akkurat hvordan det er i en storby i Filippinene. Trangt, skittent, kaotisk og alt for mange mennesker. Trafikken var nesten komisk, det føk scootere, fargerike mopedbiler som var bygget om til små busser eller hva man skal kalle det - som var åpne og fraktet folk rimelig fra A til B. Men ikke uten fare, folk hang ut på siden eller stod bakpå når de var fulle. Enkelte syklet innimellom bilene og motorsyklene, og jeg så en dame som dro spedbarnet sitt i noe som lignet en handlekurv, godt ute langs veien...!
Taxisjåføren vår tutet konstant mens han kjørte, virket som om alle snakket med hornet for den minste ting. Noen ganger var det en som gikk langs veien, en som løp over, for å signalisere at han kjørte forbi, nei, nå gikk det treigt her, du... Eller hvis han så en fin dame langs veien. Alt etter som. Vi prøvde å telle tutene, men ga opp når vi rundet femti.
Vi kom likevel hel fram i dette myldrende kaoset, til pieren og bodene der de solgte billetter til båtturene. Vi fikk kjøpt billett til dagens tur ut til Bohol, samt vi fikk betalt for den vi har reservert den 27. fra Cebu til Masbate (Donsol). Det var litt venting på terminalen, og vi merket godt at vi var fryktelig trøtte etter lite eller ingen søvn i natt, for vi duppet av hele tiden der vi satt.
Så fikk vi komme ombord i båten rundt halv 12. Det var en stor hurtigbåt, og vi hadde kjøpt billetter i 2.etg hvor det var aircondition. Det var deilig. Turen gikk pent og rolig for seg. Det gikk ikke akkurat fort, båten levde ikke helt opp til navnet sitt; Super Cat Fast Ferry...
Så ankom vi da øyen Bohol, varmt og klamt og stekende sol. Vi fikk ordnet oss en taxi, som kjørte oss igjennom sentrum av øyen, som var omtrent like ille som i Cebu City, standardmessig. Men det kom seg litt når vi kom lengre ut mot den delen av øyen vi skulle bo på. Den heter Panglao. Vi kjørte tilslutt inn en smal, humpete grusvei, stedet minnet mer om en anleggsplass enn noe annet, og Stian sa: kødder du med meg??! for han var litt sjokkert over hvordan det så ut der vi skulle bo. Men heldigvis bedret inntrykket seg betraktelig når vi kom ut og fikk tatt stedet i nærmere betraktning. Det er et lite, familiedrevet sted, med kun fire eller fem rom i bambushytter. Minner litt om Plantation som vi bodde på i Palau, bare noe lavere standard. Men du verden så godt vi ble tatt imot, det stemte akkurat med det jeg hadde lest om stedet på internett, og det var derfor jeg valgte det. Rommet var fint, deilig aircondition og altan med flott utsikt, det var virkelig deilig å få slenge fra seg sakene, skifte til tørre klær og bare slenge seg nedpå sengen. Alt er fryktelig billig her i forhold til hva vi er vant med fra Palau. En øl på hotellet koster 6 kr. Og en time med full kroppsmassasje koster ca. 80 kr..!
Rommet koster rundt 130 kr. natten, og da har vi inkludert en hel dagsreise til Chocolate Hills som vi skal på i morgen, vi får også lunch på elvecruise, og vi får se spøkelsesaper. I overimorgen skal vi på en halvdagstur og se delfiner, og gå i land på en nydelig øy som heter Virgin Island. Så man kan si at vi får valuta for pengene her!

Vi tok oss en liten tur ned til stranden som ligger fem min unna. Der var det et yrende liv, vi så masse europeiske folk, feite og gamle nordmenn med filippino-damer som så ut som om de ikke var en dag over 20.. Hunder som badet, damer i drakter som ville tilby massasje på stranden, folk som solgte frukt, skalldyr og altmulig rart, og langs hele stranden lå det restauranter og barer, og dykkesjapper i fleng.
Vi var litt slitne i kveld etter den lange reisen, lite søvn og mange inntrykk. Så vi fant oss en restaurant, tok to øl og spiste grillspyd med tiger-prawns og stekt ris og grillede grønnsaker. Veldig godt.
Nå har vi funnet køyen, litt synd å måtte legge seg tidlig, egentlig. For under oss spiller et liveband skikkelig bra musikk, de spilte akkurat Bob Marley, får en sånn god stemning av slik musikk på et sted som dette. Men vi er så slite, klarer nesten ikke holde øynene åpne. Bilder fra i dag får komme i morgen. Nå skal jeg la musikken spille meg i søvn... zzzz....


Dagligliv og bilder fra Palau, før vi dro derfra
Lagt inn: 23.03.13 - 12:06
Det er 0 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Lager et lite tilleggs-innlegg fra Palau. Vi gikk og vandret litt i gatene og slo ihjel tid før vi ble hentet og kjørt til flyplassen i går. Og da knipset vi litt bilder fra dagliglivet og ting vi så på gaten.
Det er på en måte kun en liten hovedgate hvis det i det hele tatt kan kalles det, i Koror. Der er et par barer og restauranter, to supermarkeder og mange spredte småsjapper med dagligvare og suvenirer. Litt lengre borti hovedgaten finner man flere skoler, bibliotek, ballettdanseskole(!) rettsbygning og mer. Og spredt innimellom, ligger det masse små takeaway-boder som ser noe små-shabby ut, for å si det mildt!
Trafikken går tregt på Palau, det er en øvre fartsgrense på 30 km/t, noe folk stort sett overholder, ihvertfall i hovedgatene. På sidegatene er folk litt mer glemske med bremsen. Det er et par rånebiler som dunker forbi på kveldstid, eller pickuper med kule paulanere med solbriller på lasteplanet. Rånebilene har neonlys her og der, og spiller gjerne Rhianna for full pupp, så baggasjerommet skrangler. Og da vi dykket, la vi merke til at alle båtførerne og divemasterne og de som jobbet der ellers, drev og tygget på noe greier og spyttet orange/rødt ut i sjøen etterpå, eller på en flaske. De fikk også en stygg orange-farge på tennene og i hele munnen. Vi måtte såklart spørre hva det var for noe, nysgjerrige som vi er, og de forklarte at det var en nøtt som heter Areca-nut som de kunne både plukke selv eller kjøpe, som de strødde et pulver (bestod visstnok av malte koraller?) og pakket inn i et blad de kalte betel-leaf. Noen av dem hadde visst tobakk inni blandingen også. De forklarte at dette ga en slags nummenhet og avslappet følelse i ansiktet og kroppen. Niklas - normannen vi møtte der nede, snuser, og han var så nysgjerrig at han fikk prøve en nøtt. Jeg tror ikke det var noen særlig behagelig opplevelse å tygge den saftige nøtten som gjorde at han måtte spytte hele tiden. Ikke hadde det den helt store effekten heller, men det er sikkert fordi han er så vant til nikotinen i snus. Så tror ikke det akkurat ga mersmak. Snus er derimot ikke vanlig å bruke på Palau, så et par av gutta (og en av damene) syntes det var veldig spennende å prøve det ;-)


Bygningene i Palau, består av betongbygg, som gjerne er malt i hysteriske farger, ofte turkis, grønn og blå. Men noen bor mer stusselig i skur med blikktak eller bambushytter med stråtak. Det er ofte mye gamle biler, bildekk, rot og søppel i hagene, og utenfor husene står det veldig ofte en hund og vokter huset. Mye hunder og høns på Palau, så ikke så mye andre tamdyr der i grunn. Heller ikke aper. Men flaggermus og MYGG var det nok av!

Kjøkkenet later å bestå av mye forskjellig, det er mye kinesere og japanere på besøk på Palau, så det preger menyen litt. Utenom wok og risretter, merkes det at USA har hatt innflytelse på Palau, de selger mye amerikansk mat; burgere, pizza og frityrstekt mat, men også mye grillmat, både av sjømat og kjøtt. Jeg prøvde meg på litt av hvert; grillet tunfisk blant annet, var nydelig. Vi prøvde også litt av den lokale maten de serverte på Plantation, og det var veldig godt. Ja - og øllen holdt jeg jo helt på å glemme, herregud. Det har det jo gått en del av..! De selger mye Budweiser, Corona, San Miguel og sånt. De kostet rundt 4-6 USD (6 USD = ca.30-35 NOK) Det lokale ølet heter Red Rooster og var litt sterkere og smakte på en måte litt dødt.. Men det gikk ned, for all del! :-)

Nok mas, her får dere noen bilder av dagliglivet på gaten på Palau.


Klar for avreise til Manila
Lagt inn: 22.03.13 - 09:02
Det er 1 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Vi har tilbrakt også denne dagen i solen, det har vært litt overskyet i dag, og det er fint, for vi er litt på nippet til å bli brent :-) Så har vi tråkket litt rundt og tatt bilder, kjøpt og skrevet postkort og nå venter vi på pickupen på hotellet vårt.
Flyet til Manila går 08:50, og så må vi sove og vente på flyplassen til 6 i morgen tidlig da går det neste flyet videre til Cebu. Det blir nok en lang natt på jalla airport...

Stian er litt småredd for hva vi vil oppleve i Filippinene, vi møtte en dame som jobbet her som sa vi måtte være forsiktige og gjemme alt av verdier. Putte penger og kort i sko og BHen.. Vi skal ta de forhåndsregler vi kan, men vi satser på og håper at alt går fint. Vi er jo forkledd som backpackere ;-)

Vi snakkes!


Det er ingen bilder tilknyttet dette innlegget..
En lat dag på stranden
Lagt inn: 21.03.13 - 14:08
Det er 2 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
I dag har vi bare latet oss. Vi tok taxi til Palau Palacia Resort som er et luksusresort, hvor de har en privat strand og man kan betale for å benytte anlegget. Det var nokså dyrt å komme inn, men inkludert fikk vi verdikuponger som kunne brukes i restauranten/baren og på massasje. Vi fikk leie snorkleutstyr og badet og koste oss masse på den flotte stranden de hadde. I morgen kveld (20.50 lokal tid, 12.50 norsk tid) drar vi tilbake til Filippinene, hvor vi forhåpentligvis da har mobildekning igjen :)

Masse nye bilder og vi har byttet hotell
Lagt inn: 20.03.13 - 09:52
Det er 2 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Da var vi alene, litt rart, egentlig. Det har liksom vært femmerbanden nå den siste tiden, men vi finner nok på noe å gjøre alene også.
I dag tok vi en litt rolig dag, magene våre er litt i ulage, men vi har tabeletter så det går nok over snart. Vi skulle bytte hotell i dag, for de to siste nettene hadde de ikke ledig til oss på Plantation der vi har bodd til nå. Vi fikk beholde rommet til litt utpå dagen, så vi tok en tan-day ved bassenget for å få litt farge på kroppene. Vi har stort sett bare fått farge i ansiktet og på skuldrene etter å ha tilbrakt mesteparten av tiden i båt. Etter noen timer der, pakket vi sakene våre og sjekket ut, og tok en taxi til det andre hotellet. Dette er helt OK standard, men ligger fint til ved sjøen. Det morsomme var at vi fikk akkurat det samme rommet som Karina og Niklas sjekket ut fra i går ;-)

Vi tok oss en spasertur i varmen ned til Fish N`Fins og gjorde opp regningen, og har spist lunch og fått litt tid på internett som fungerte bedre her enn på det forrige hotellet vårt. Dermed har vi fått lastet opp en del bilder på de andre reisebrevene det manglet bilder til.

Nå tar vi snart kvelden, får finne oss noe å spise, og så får vi se hva vi finner på i morgen. Det blir nok ikke dykking, ettersom regningen ble ganske så heftig - det er dyrt å dykke og bo på Palau, det er det eneste minuset!

Det er ingen bilder tilknyttet dette innlegget..
Dykking og travle dager med mye moro
Lagt inn: 19.03.13 - 14:50
Det er 4 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Det har, som dere sikkert har skjønt, vært dager med mye aktivitet og liten tid til å skrive reisebrev.
De siste dagene har gått med til stort sett en ting; dykking. Jeg skal ikke utbrodere i det vide og det brede, men vi har hatt flere, utrolige opplevelser under vann; vi har blant annet fått se The Blue Holes, som er noen undervannshuler. stemningen med lyset som strømmet ned igjennom åpningene i revet var helt magisk. Vi har hatt et nydelig veggdykk på The New Drop-off , hvor vi fikk nærkontakt med både hai, murene og skilpadder. Avslutningsvis, tok vi en tur til den verdenskjente Jellyfish Lake. Dette er en innsjø som er blitt formet ved at havvann har trengt igjennom kanaler i fjellet. Ved ekstremt høyvann har også dyreliv blitt fraktet inn, blant annet brennmaneter. Disse har deretter blitt totalt isolert fra andre havdyr, og har utviklet seg deretter; de har mistet evnen til å brenne, ettersom de ikke har noen naturlige fiender her, og heller ikke trenger brenntråder. De får næring via en symbiose med anemoner som gror på bunnen. Her snorklet vi bare, det var en merkelig opplevelse å bade med ørten små geleklumper rundt seg!
Vi var så heldige å få med oss en Britisk videomann som hadde den største videoriggen med seg på dykkene denne dagen, og filmet oss og det utrolige dyrelivet. Han satte sammen filmene til en video som han la på musikk og viste oss da vi kom tilbake til dykkesenteret. Videoen kunne vi kjøpe av ham. Vi ble helt blown away av bildekvaliteten, det så ut som en film fra The National Geographic – bare at VI var med i den!
I går hadde vi vår siste dykkedag med Fish N’ Fins, og da bestemte vi oss for å leie med oss videomannen for å forevige opplevelsene. Vi begynte med en tur tilbake til The German Channel for å se Manta Ray igjen, før vi deretter også dro tilbake til det vi anså som den beste plassen; Blue Corner. Der var det omtrent like bra som forrige gang; det var et yrende liv med svære fiskestimer og hai, Napoleoner som inspiserte troppene på bunnen på kloss hold, kom gjerne så nærme at vi kan klappe dem! Det var utrolig kult å få oppleve igjen, og denne gangen få festet på film så vi kan få vise senere. Etter dykkene gikk vi i land på en av de nydeligste strendene vi har sett her, selv om den ene stranden vi går i land på er finere enn den andre, det er så mange perler her, at det er ikke til å tro. Vannet er gnistrende azurblått og krystallklart. Enkelte steder er det så langgrunt at det er utrolig at båtene kommer seg fram, bra vi har dyktige båtførere! Etter lunch på stranden, dro vi inn igjen til havnen med de andre, før vi tok et tredje, og siste dykk med kameramannen til noen underjordiske grotter, under en øy, som heter Chandelier Caves. Dette er et ganske kort og grunt dykk, i tillegg dukket vi opp i flere luftlommer inne i grottene, så vi brukte ikke mye luft. Det var ganske så trolsk og tøft der inne, bekmørkt under vann, så vi hadde med lykter, og da vi dukket opp i luftlommene, var det fullt av dryppsteiner hengende fra taket og ned i vannet. Når du så opp på luftlommene nedenifra vannet, var det innimellom vanskelig å avgjøre hva som egentlig var opp og hva som var ned!
Vi var ute i går og spiste og gikk på bar og koste oss, ettersom det var vår siste kveld sammen med de andre.

I dag måtte vi velge en annen aktivitet enn dykking, ettersom de andre skulle fly i kveld (man kan ikke dykke samme dag som man skal fly). Så i dag ble det off-road tur i jungelen med 4-hjulstrekkere! Det var utrolig gøy og UTROLIG møkkete! Vi delte bil med svensken Anton, som hadde vært ute og kjørt i Afrika før, og hadde god peiling på dette. Og det var altså litt av en røff tur! Enkelte steder hadde jeg ALDRI trodd vi skulle komme oss over, men de bilene der kom seg fram de mest ulendte plasser. Men på ett parti klarte vi å kjøre oss fast, og måtte taues bak igjen og løs av en av de andre bilene. Vi kjørte opp til en plass hvor guiden viste oss en tanks som stod igjen fra japanerne. Guiden var veldig glad i planteliv og naturen, og fortalte oss flere interessante ting om planter som vi aldri hadde sett før. Vi hadde et stopp utenfor det som må være hjemmet hans, for der viste og forklarte han de ulike plantene som de dyrket for å holde liv i familiene. Det er for dyrt for dem å gå og handle mat på supermarkedet, dermed dyrker lokalbefolkningen det de trenger selv av grønnsaker og frukt. Vi fikk også smake og lukte på urter som de bruker i matlaging.
Etter turen i jungelen, hadde vi lunchstopp på en rasteplass. Der fikk vi se et trist syn; en hund som ifølge guiden ble eid av en amerikaner som bodde der i nærheten; som aldri ga den mat. Det er den magreste hunden jeg noengang har sett.. Den tigget såklart etter mat, og selv om guiden sa vi skulle la være å gi den noe, så vokste maten i munnen på oss når vi så det stakkars dyret. Så mesteparten av maten vår ble lagt igjen til hunden likevel, så overlever den gjerne en dag ekstra.. Stakkars :(
Etter lunch hadde vi en runde til en utsiktsplass over sjøen, så kjørte vi ned til sjøen og fikk sett oss om litt der, før turen gikk tilbake igjen. Bilen vår kokte over da vi nesten var tilbake, men det ordnet seg etter at vi tømte resten av drikkevannet vårt på radiatoren og fikk kjølt den ned litt.
Ettermiddagen har vi tilbrakt sammen med de andre, de sjekket ut av hotellet sitt og kom på besøk på vårt hotell og spiste litt, før de måtte dra. Det var trist at de dro, vi har virkelig funnet tonen med de folkene der, og vi er helt bestemte på å fortsette å holde kontakt og dykke mer sammen når vi er tilbake i Norge igjen.
Nå er det snorketid – og jeg har måttet ta en Loperamid eller to, for her er det vulcanus time!


Fantastisk dykking!
Lagt inn: 16.03.13 - 14:12
Det er 8 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Etter spesielt det siste dykket i går, var vi litt små-misfornøyde, det var dårlig sikt, og vi hadde fortsatt ikke fått de helt STORE opplevelsene under vann som vi hørte andre snakket om at de hadde hatt her på Palau. Men det skulle vise seg å snu for oss i dag, heldigvis.
Det regnet i dag. Ganske konstante byger, men båtturen gikk greit, vi fikk en byge eller to på oss, men ikke de mest langvarige. Vel framme, ankom vi ett av stedene vi virkelig hadde gledet oss til; German Channel – hvor vi ville få muligheten til å dykke med manta ray (djevelrokke) – en av mine store drømmer. Vi rigget oss til, jeg og Stian hadde kjøpt oss noen langermete dykke-gensre, og de funket helt supert nå som vi var litt solbrente på skuldrene. Vi kom ned på sandbunn og omtrent landet på den første cleaning-stationen, hvor mantaene sirkler for å bli stelt av pusse-fisker som fjerner parasitter og slikt fra gjellene deres. Det var flere andre grupper med dykkere der, og alle stilte seg i en ring. Divemasteren vår stod på bunnen og vinket på oss, og bak ham var det en stor, mørk skikkelse. Hjertet mitt hoppet over et slag da jeg skjønte hva det var – det var en diger manta ray! Det var litt oppvirvlet sand der pga. Alle dykkerne som satt rundt, men den kretset en runde rundt sitt boblende publikum, før den la avgårde. Det varte ikke lenge, men det var virkelig en flott opplevelse – den var akkurat så grasiøs og flott som jeg hadde sett for meg at de er, og den var DIGER.. som et svært fly som gled igjennom vannet... Vi ville såklart se mer, men dessverre bestod resten av dykket av koraller og småfisk som vi har sett mye av fra før. Vi håpet vi ville komme oss til en ny cleaning station og få se flere, men der ble vi nok litt skuffet. Vi så en skilpadde og en Napoleon på veien, det var det eneste.
På dykk to, tok de oss til et åpent sted hvor det lå mange båter fra før. Så fikk vi vite – til vår store glede, at dette var Blue Corner, et sted som er rangert som ett av de beste i hele verden. Forventningsfulle igjen, hoppet vi i, og kom ned til en kant som gikk beint ned i det blå intet. Vi fulgre veggen et lite stykke, over et lite platå, før vi kom over en kløft, hvor vi fikk beskjed om å ta fram krokene våre og hekte oss fast i kanten. Og så begynte SHOWET! Det startet med at en SVÆR Napoleon inspiserte oss, den snisset over hodene våre et par ganger. Så kom stimene med fisk, den ene større enn den andre, vi ble helt omsvermet med fisk, og de snudde og vendte som om det var et eneste svært vesen – utrolig facinerende og flott! Og så kom haiene, en etter en. Det var vanvittig mange av dem, og etterhvert ble de dristigere og kom ganske nærmt forbi oss, som ble helt gira bak kameraene våre! Det var smil og OK-tegn uansett hvor du snudde deg. Og det var nesten litt som at det skjedde så mye på en gang, at du følte du gikk glipp av noe på andre siden hvis du snudde deg. Helt utrolig.. Etter en stund, hektet vi oss av, og fortsatte litt videre. Vi fikk se store stimer med Barracuda, Bumphead Parrotfish, skilpadde og mye, mye mer. Det var så mye at vi ble helt overveldet! Da vi passerte en av de andre gruppene med dykkere, kom Napoleonsfisken ganske nærme den ene divemasteren. Han tok ut en hånd, grabbet tak i kjempefisken, som villig lot seg plukke ned, og koste med den i armene sine! Snudde den opp ned og klødde den...! Jeg og Stian fikk det på både film og foto, og vi gliste fra øre til øre 
Etter dykket var vi helt ekstatiske hele gjengen, Stian hadde nesten glemt å sjekke hvor mye luft han hadde igjen, og jeg hadde nesten glemt å følge med på bunntiden min! Men alt gikk fint. Vi kjørte i land på en flott strand, hvor vi badet og lekte oss, og spiste lunch, før turen gikk tilbake i båten. Og da åpnet himmelen seg virkelig... Vi ble pisket i en time hjemover, kun tildekket med håndkler, som var så våte at vi kunne vri litervis med vann av dem etterpå.. Vi frøs hele gjengen og bestilte oss en kopp varm kakao/kaffe når vi var ferdige med utstyret. Etterpå var det godt å komme seg tilbake til hotellet og ta en varm dusj og få tørke litt. Vi tok noen timer på hotellet, før vi møttes igjen med de andre på en italiensk restaurant nede i Koror sentrum. Der spiste vi deilig pizza og skravlet og lo og fortalte røverhistorier en god stund, før vi tok beina fatt, denne gangen, og gikk tilbake til hotellene våre. Kjekt å gå litt rundt og se på liv og røre i byen. Alle hilser og er smilende, utrolig hyggelige mennesker.
Nå snorker Stian, så jeg tror jeg skal følge hans eksempel, så vi er klar for en ny, fuktig dag i morgen!

Torsdag 14 og fredag 15.mars.
Lagt inn: 15.03.13 - 14:37
Det er 1 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Her kommer et litt forsinket reisebrev fra i går og i dag. I går stod vi opp tidlig, spiste frokost på hotellet og ble hentet av dykkerselskapet vårt; Fish N’Fins, klokken åtte. Dykkersenteret så schabby ut fra utsiden, en skikkelig rønne av et bygg. Men da vi kom inn, ble vi møtt av smilende ansikter og et yrende liv, og dykkeshoppen så mer real ut fra innsiden. Men det var et kaos uten like, folk svirret rundt og prøvde å få tak i utstyr som passet, ingen av de som jobbet der var ledige, selv om det var mange av dem. Det var sikkert vel seks båter som skulle ut med sitt team med dykkere. Etter en stund fikk vi funnet fram det vi trengte å leie av utstyr og fikk tromlet det sammen ned i båten. Mens vi gjorde dette, hørte vi en bergensk stemme, og kunne ikke la være å komme i snakk med dem - det var en jente som het Karina, og hennes to kollegaer; Niklas og Anton (svensk) som også hadde sin første dykkedag denne dagen. Det var veldig kjekt å få snakke med noen som var i samme situasjon som oss selv, og vi må innrømme at det også var kjekt å snakke med noen på norsk også :)
Vi la i vei med båten, som var en åpen båt med kalesje over mot solen. Turen ut til dive siten tok i underkant av en time, og stedet het Olang. Vi fikk på oss utstyret og hoppet i, og det var utrolig varmt i vannet – vi hadde på oss våtdrakter, men vi så at divemasterne dykket kun i shorts, så det fristet egentlig litt..
Dykk nr. 1 gikk fint og rolig for seg, det var korallrev ned mot en sandslette hvor vi først møtte en ensom manta ray (liten), black- og whitetip reef shark som lå på bunnen og slappet av (disse var ikke så store), men det flotteste av alt var egentlig stimene med fisk. Noen av dem kom imot oss og svømte bare centimetre fra oss, noe som ga oss unike foto og videomuligheter.
Mellom dykk 1 og 2 kjørte vi i land på Olong øya, på en kritthvit, nydelig paradisstrand og spiste lunch og hadde overflateintervall mellom dykkene. Vi fikk fine lunchbokser, hvor vi dagen i forveien måtte bestemme oss for hvilken meny vi ville ha. Det var f.eks. grillet kylling, biffkjøtt eller fisk, med tilbehør. Veldig godt. Etter måltidet, vandret vi litt på stranden og så oss omkring. Båten var dradd for langt inn på stranden, så alle mannfolkene måtte trø til og dytte for å få den uti igjen. Men det var ikke før jeg kom og bidro med musklene mine, at den kom seg uti igjen ;-) hehe
På dykk 2 så vi napoleonsfisk, skilpadde, og så kom vi fram til en sandslette hvor det lå fire whitetips haier og hvilte. Over dem svirret en SVÆR stim med fisk, så stor stim har vi aldri sett før! Det ga oss en opplevelse vi sent vil komme til å glemme.
Etter dykket pratet vi med de andre norske/svensken vi hadde møtt, og vi fant tonen ganske kjapt. Vi måtte kjøpe et par småting til dykket dagen etter, så vi tok en taxi sammen inn til sentrum og gikk litt i butikker der. Etter det dro vi tilbake til hotellene våre, og ble enige om at de skulle komme over til restauranten/baren på vårt hotell, og det gjorde de. Vi spiste et godt måltid (faktisk flere, for de var så små!) og Stian plaget servitrisen og sa han ville ha flambert banan, noe de ikke hadde på menyen! Det ble mye latter og moro, og vi satt der gjerne litt lengre enn vi egentlig burde, i og med at vi skulle opp tidlig neste morgen også.
Vi merket det i dag morges, at vi gjerne skulle hatt litt mer søvn. Men det var så kjekt i går, så det får stå sin prøve. I dag, som i går, spiste vi frokost på hotellet, ble hentet og kjørt til dive senteret, og i dag gikk ting mye fortere når vi visste hva vi skulle gjøre. Vi hadde meldt oss på en tur til et sted som het Peleiu, som skulle tilby svært gode dive sites, etter hva vi ble fortalt. Turen ut tok en time, og vi fikk flotte bilder og video av de omkringliggende øyene mens vi suste forbi. Naturen her er virkelig spektakulær og dramatisk. Hver eneste øy er utgravd ned mot sjølinjen, noen står på platåer som må være flere metre høye, og det er formasjoner og grotter hvor enn man snur seg. På toppen er øyene som grønne muffins – de er overgrodd med tropisk jungel, og sjøen er såklart krystallklar og noen steder virkelig isblå, det er en fryd for kropp og sjel å få oppleve en slik plass. Håper vi får se mer av dette i dagene som kommer.
Vel framme, ble vi møtt av en flokk delfiner(!) rundt båten, mens vi ble briefet om dykket – det ville bli et strømdykk. Men ingenting kunne forberedt oss nok på den ville turen som ventet oss!
Vi begynte med å gå ned langs en vegg, og vi skulle holde oss litt ut fra veggen pga. havdønningene som kunne slå oss mot veggen. Vi fulgte divemasteren vår i en tett klynge, og han bad oss svømme ut i det blå, åpne havet mot ham, vekk fra veggen. Under oss var det bare blått intet. Plutselig ble vi oppmerksomme på at computerne våre pep, og vi sjekket dybdemålerne. Vi hadde tydeligvis kommet inn i en nedstrøm, for vi var plutselig på over 30m dyp, og vi skulle egentlig holde oss på rundt 20! Det var litt skummelt, vi fylte luft i vestene og begynte å svømme det vi kunne oppover. Det ble litt kaotisk, og nok en gang ble vi trukket ned på den dybden, og opp igjen, før divemasteren ga oss signal om at vi skulle gjøre oss klare. Vi nærmet oss en kant som vi skulle over, men vi skulle sveve like over den og kroke oss tak i kanten med noen såkalte rev-kroker som vi hadde kjøpt oss. Det er egentlig bare en snor med en krok i, som vi fester i vesten vår, og i revet, så kunne vi sveve over kanten og bare se på showet som utspilte seg foran oss. Det var rimelig heftig strøm, faktisk så sterk at jeg tror den kunne ha revet av masken hvis man hadde vært uheldig. Men vi klarte å klore oss fast i kanten, og så hang vi der da, på kanten ut mot intet, med DEN strømmen imot og ventet. Og så kom de – haiene. De seilte forbi på strømmen, en etter en. Det var ganske så kult, egentlig, og noen ganger kom det store stimer forbi også. En ganske syk opplevelse, heftig og veldig annerledes! Etter vi hadde hengt der en stund, løsnet vi krokene og lot oss drive med strømmen bakover til en åpen slette hvor vi gikk opp og tok sikkerhetsstopp og gikk opp.
Etter det første dykket, gikk vi i land på øyen og hadde lunch. Dette var en nokså annen øy enn den vi var på i går. Det er mye krigsminner og rester etter 2.verdenskrig på denne øyen. Vi hadde ikke betalt for, eller tid til noen omvisning der, dessverre, så vi holdt oss ved kaien. Vi badet litt etter måltidet, solen stekte, og vi kjente vi ble mer og mer brent på skuldrene, selv om vi har smurt oss flittig.
Dykk 2 var et rolig veggdykk. Stian dykket kun i shorts og singlet etter første dykket i går, og nå dristet også jeg meg til å dykke, i kun singlet og bikini. Og det var en befriende følelse :) Vi var så mye mer bevegelige i vannet, herlig! På dette dykket så vi skilpadder, murene, napoleon og mye vakre koraller og tropiske småfisk.
Vi hadde også et dykk nr. 3 i dag, men det kunne vi egentlig ha spart oss. Eller, det vil si, første delen av dykket var kult, vi gikk ned et hull i korallrevet og ned i en liten grotte. Men unntatt det, var det dårlig sikt og ikke så mye nytt å se på dette dykket.
Vi kjørte tilbake med båten, fikk skylt og hengt opp utstyret, og så ble vi kjørt tilbake til hotellet for å dusje. Vi er blitt sinnsykt solbrente på skuldrene og i ansiktet, så vi ser ut som den gjengen med kokte hummere! De ansatte på hotellet spurte om det var noe de kunne gjøre, om vi trengte aloe vera o.l. Men det har vi selv, og det går nok over. Men vi dykker nok med t-skjorte i morgen, tror jeg!
I kveld har vi vært nede på restauranten ved den offentlige stranden der vi badet første dagen, og spist, sammen med de andre. Det var god mat, jeg spiste grillet tunfisk, kjempedigg! Og det var live underholdning med lokale Palau- folk som danset og sang på scenen (litt sånn kulturelt innslag, minnet om hawai-dans, og stamme-kamprop). Og vi fikk selskap av titusen kinesere som kom i busser og fylte opp hele stedet, helt plutselig!
Nå tar vi en tidlig kveld, før det står mer dykking på menyen i morgen! Natta! :)

Innlegg kommer i morgen
Lagt inn: 14.03.13 - 14:20
Det er 1 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Vi har vært og dykket i hele dag, det har vært en utrolig kjekk dag. Vi har sett både hai og de flotteste stimer med fisk. Utrolig gøy! Vi har også blitt kjent med to bergensere (!) og en svenske som var på samme båten som oss. De har vært på besøk på hotellet vårt i kveld, vi har spist og sittet i hotellbaren og kost oss. Men skal fortelle mer i morgen. Dessverre er nettet her så håpløst at vi kan ikke engang laste opp et eneste bilde.. :-S Kjiipt! Men vi fåt oppdatere masse senere. Alt vel - nå tar vi natten før en ny dag med dykking i morgen!

Vår første dag på Palau – regnvær og taxiturer
Lagt inn: 13.03.13 - 12:29
Det er 1 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Får vel fortsette der jeg slapp i går – som jeg nevnte i en av kommentarene, gikk vi ned trappen i kroken på flyplassen i Manilla og skulle gå igjennom sikkerhetskontrollen og vente i gaten til flyet var klart. Men det er definitivt den særeste sikkerhetskontrollen vi har vært med på noen gang! Vi stod en evigvarende kø ned til noen damer med plasthansker som stod på rad og rekke med noen bord og åpnet og gikk igjennom all håndbaggasjen til folk! Var vel i mangel på scanne-utstyr, for vanligvis går man jo bare igjennom kjapt og greit og sender vesken på båndet. Men her sprettet de opp hver minste lille pakke, åpnet toalettsaker, leste på innholdsfortegnelsen, u name it. De sjekket ALT. Og når baggasjen var ferdig – noe som tok en evighet, var det vår tur. Vi ble sjekket fra topp til tå, og så måtte vi sette oss på en benk foran en fyr med en krakk som så ut som om han skulle gi deg fotmassasje! Men han bad oss ta av skoene/sandalene og så klemte og sjekket han skoen på alle sider. Stakkars han da det ble Stian sin tur, han hadde ikke hatt de skoene av siden før vi forlot KL! :-D
Så fikk vi boardingpassene våre, som var håndsignert og merket med hvilken gruppe vi var i. Det tok timesvis før alle passasjerene på United-flyet var kommet igjennom sjekken. Og det var mye hummer og kanari der, altså.. Noen satt i rullestol, noen var VELDIG tydelig amerikanere, de var sånn type 150kg ++, noen hadde på seg de mest fargesprakende klærene, og det var folk fra mange ulike land og kulturer. Vi var rimelig lei og slitne da vi endelig kunne boarde flyet, og flyet lettet ca. En time på overtid. Vi fleipet med at det sikkert ble burger til mat på flyet, og jammen var det ikke det også..! – eller, rettere sagt en burger-sandwich, men dog.
Vi landet på Palau ca. Kl. 2 om natten (+8 gmt). Så måtte vi igjennom en pass-sjekk og en «velkomst-samtale» om hvem vi var og hva vi skulle der. Men de var utrolig koselige og gjestfrie mennesker.
I ankomsthallen, møtte vi representanten fra Fish n’ Fins, som vi skal dykke med. De kjørte oss til hotellene gjestene som dykket med dem, skulle bo på. Vi kom i snakk med en engelskmann som hadde vært på Palau tidligere, for ca. seks år siden. Han fortalte litt av det han hadde sett og opplevd der og andre plasser rundtom i verden. Det var mørkt som i en sekk, så vi fikk ikke sett mye av øyen mens vi kjørte til hotellene, på humpete landeveier.
Vi kom etter ca. 30 min fram til vårt hotell; Palau Plantation Resort. Det er et veldig unikt og flott sted, med masse sjarm og stemning. Hele hotellet består av mange, mindre «stråhytter» som egentlig er bygget i bambus, med tørkede palmeblader som tak. Alt er forseggjort ned til minste detalj. Alle møblene og interiøret er bygget i samme stilen, man får en slags følelse av at man er i en liten hytte midt i jungelen. Og når vi våknet morgenen etter, og kunne se stedet i dagslys, så viser det seg at det er jo akkurat det det er – en stråhytte midt i jungelen 
Det er palmer og vegetasjon på alle kanter her, og man hører tropiske fugler som skriker, og sirisser/sikader som gnisser. I hyttene har de en slags lampe som de har olje i, som avgir en sterk, parfymert blomsterlukt når den varmes opp. Dette høres ikke så deilig ut, men man blir vant til det, og det holder mygg og andre kryp ute av rommet. Vi har egen altan med utsikt mot jungelen, og badet er flott og stort, med grove fliser, og såpe, shampo og balsam som ser ut til å være laget på stedet her.
Vi bestemte oss for å ta det rolig den første dagen, bare slappe av og se oss litt rundt på stedet. Vi gikk ned og spiste frokost på hotellet. Vi har funnet ut at prisene er nokså stive, vi betalte f.eks. rundt femti kr. Pr. Pers for frokosten... Men det var absolutt verdt det. Vi fikk ferskpresset mangojuice, kaffe, fersk frukt og et deilig, nybakt, lokalt brød med kokos-syltetøy til! Høres merkelig ut, men det var sinnsykt godt!
Men været var ikke på vår side denne dagen – det høljet ned ganske med jevne mellomrom hele tiden. Optimister som vi er, håpet vi på at det ville gi seg etterhvert, og spurte hvordan vi kunne komme oss ned til sjøen og stranden. Det viste seg å være et stykke fra hotellet, så vi måtte få skyss med en hotelltaxi. Så sagt, så gjort. Vi ble kjørt ned, i full strand- og bade-mundur, mens vindusviskerne gikk på fullt i taxien, det virkelig PØSTE ned! Vi kom fram til en public beach som var ganske liten, men fin, med en bar på ene siden. En del av avtalen for å bruke stranden, var at vi måtte kjøpe noe å spise eller drikke på baren. Siden det likevel regnet, slo vi oss ned der, Stian tok en øl og vi pratet en del med servitrisen som var veldig hyggelig.
Etterhvert dukket solen heldigvis opp, og vi fikk en time eller to med sol, før himmelen åpnet seg igjen. Da tok vi en taxi inn til Koror sentrum. Det er tydelig mye fattigdom her, for folk bor i gamle skur og hytter. Men det har på en måte sin sjarm likevel, og folk er veldig hyggelige her. De snakker også veldig bra engelsk/amerikansk.
Vi var innom dykkesenteret og gjorde klart papirarbeidet til dykkingen begynner i morgen tidlig. Så tok vi taxi tilbake på hotellet. Nå har vi spist middag og sitter og slapper av i jungel-baren, veldig koselig 
Det er ikke til å sammenligne dette stedet med f.eks. Rawa og Tioman eller de stedene der, for dette er totalt annerledes. Vi har fått sett litt av de spesielle klippeformasjonene som er på øyen her når vi har kjørt med taxi, og vil nok få se mye mer av det og andre utrolige ting UNDER vann fra i morgen av. Vi gleder oss!

Ankommet Jallaland!
Lagt inn: 12.03.13 - 12:15
Det er 3 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Vi stod opp kl. 08:00 i morges, og skulle etter planen komme oss i veldig god tid til flyplassen. Vi tenkte å bestille taxi i resepsjonen på hotellet, men det burde vi tydeligvis ha gjort kvelden i forveien. Vi måtte vente i nærmere en time før den omsider dukket opp, og når den først kom, var det en skikkelig sleten gammal bil med en minst like sleten sjåfør som ikke snakket engelsk. Han måtte fylle gass (litt skummelt at vi satt i bilen med tenningen på, mens vi hørte gassen ble fylt i tankene bak ryggen på oss!) og han kjørte alle mulige omveier for å spare noen Ringit i bompenger.. Vi lukket øynene når han kjørte, for det gikk riimelig bra unna, i en bil som lagde snåle lyder og den gynget og hoppet i 10 min etter hver dump i veien!
Men vi kom oss fram, og var glade for å kunne komme oss ut av taxien. Vi fikk sjekket inn til flighten vår til Manila, kom oss opp til gaten og satt og ventet en stund. Det fylte seg opp, vi var så og si de eneste hvite der, og vi følte oss som noen blonde kjemper ;-)
En fyr satt bakerst i en krok og spydde og spydde i en flypose, det hjalp IKKE på Stian sin allerede nervøse mage, og jeg mistet den lille matlysten jeg hadde.. :-S Vi krysset fingrene for at han ikke havnet ved siden av oss på flyet, og tror dere ikke han og kompisen stoppet opp ved det ledige setet ved siden av Stian inne på flyet??! HVA er oddsene for DET, liksom?! Men heldigvis var det kompisens sete og ikke spydi-gonzales selv.. Han havnet lengre bak, og vi hørte (heldigvis) ikke mer fra ham.
Stian var litt klam i hånden under take-off, men det gikk greit. Litt turbulens gjennom skyene, men ikke noe videre skummelt. Vi klarte å få i oss litt mat, som var OK nok. Vi landet ca. kl. kvart over fem, lokal tid. Og så havnet vi på JALLA AIRPORT...
Manila er virkelig noe for seg selv, ihvertfall etter den internasjonale flyplassen å dømme. For å nevne noe; det fantes ikke aircon inne. Stian kom igjennom "sikkerhetskontrollen" med ikke mindre enn tre kniver, uten anmerkning - faktisk ble han i stedet sjekket opp av den Filippinske sikkerhetskontroll-damen, som spurte hvorfor i all verden han var gift??! Og da vi skulle finne gaten til flyet vårt, viste det seg at det var ned en trapp, ned i en krok, til et sted som minnet mer om et slitent klasserom enn en gate på en flyplass..! Vi bare ser på hverandre og må egentlig nesten bare flire av hele situasjonen. Nå skal vi straks ned i klasserommet og gjøre oss klar til å fly ut til Palau. Håper flyet holder en bedre standard enn resten her, men det gjør det nok, er United Airlines, så det blir nok bra :-) Snakkess! Vi skriver når vi kommer fram, såfremt vi har nett.

Shopping, akvarium, mer shopping og dumplings
Lagt inn: 11.03.13 - 14:56
Det er 2 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Vi fikk en lang, etterlengtet natts søvn, sov faktisk helt til kl. 10, selv om vi sovnet ganske tidlig i går kveld. Så vi hadde nok litt å ta igjen! Frokosten ble inntatt på "The Loff" like i gaten nedenfor hotellet vårt. Vi spiste sandwich med ferskpresset juice og kaffe. Stian prøvde seg på noen merkelige bolle-ting med tunfisk og ost/tranebær og kylling og sopp.. :-S Smakte visstnok OK.
Etter vi var mette og gode, tråkket vi litt nedover gatene. Det var uutholdelig varmt, var mye sol i dag. Trafikken var tett og støyende, men likevel er det en opplevelse å vandre nedover og se på alt det rare som skjer. Indiske stoffbutikker med fargesprakende tøy, andre butikker prøver å tiltrekke seg kunder med å støye så mye som mulig = musikken på full utblåsning av ørevoks :-) Så hoppet vi i en taxi og tok oss til KLCC.Der vandret vi litt inne på kjøpesenteret. Mest for å se, men ikke røre, for mesteparten av butikkene der er sånn f.eks. Prada, Burberry, Dior, Chanel, Luis Vuitton.. Og da mener jeg de ekte sakene. Stian forvillet seg inn på en fotobutikk og ble fristet. Men han klarte å kun shoppe en tripod til kameraet sitt (sånn stativ med 3 bein). Men det var veldig fint, og av skikkelig kvalitet, og til en OK pris. Jeg fikk kjøpt med en ny klokke også, det trengte jeg, da min er forsvunnet hjemme (les= rotet bort..).
Etter vi var lei av alle de dyre butikkene, gikk vi utenfor og inn i parken på baksiden. Vi gikk bort til KL Aquarium og tok en tur inn for å se på haiene, selv om vi har vært der før. Det hadde fått litt nytt der inne, så vi koste oss og fikk tatt masse bilder av snodige vesner.
Så tok vi turen til Pavillion kjøpesenter, for der hadde jeg sjekket ut et sted vi skulle spise lunch. Jeg er ganske sikker på at det var samme kjeden vi var og spiste på i Singapore sist gang; Din Tai Fung - de serverer dumplings, kjempegodt! Vi spiste oss gode og mette, vandret litt rundt og gikk innom en dagligvarebutikk, før vi tok en taxi tilbake til hotellet. Stian hadde svettet vilt i singleten han gikk i, så han luktet verre en en klam inder! Var litt flaut inne i taxien, når taxisjåføren faktisk måtte spraye litt parfyme for å overleve turen..!! Hahahaha! :-D

Nå pakker vi sammen og satser på en tidlig kveld, før vi i morgen har en dag med reising før vi kan sette beina på Palau.


Jetlag i Kuala Lumpur
Lagt inn: 10.03.13 - 14:36
Det er 1 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Vi landet ca. 06:20 lokal tid i Kuala Lumpur i dag morges. Jeg fikk sovet en time eller to på flyet, men Stian sov ikke i det hele tatt, så vi var rimelig trøtte begge to. Vi fikk tatt ut penger og tatt en taxi til hotellet, som viste seg å ikke være det enkleste å finne. Lobbyen var i 25 etg. i en høyblokk, og hotellnavnet var ikke godt merket på utsiden. Men da vi omsider fant det, virket det veldig flott, til å koste kun 270 kr. natten. (vi fikk det på kampanjepris på nettet). Men eneste hake var at rommet vårt ikke var klart før klokken 14:00! Vi hadde håpet på å få noen timer på puten før vi gikk ut og glodde litt i butikker. Så vi tok en taxi til et av stedene vi kjenner best i KL; Times Square shoppingsenter. De åpnet kl. 10:00, så vi satte oss på Starbucks og prøvde å holde oss våkne med en stor kaffe. Men det funket ikke så bra for Stian sin del.. (se bildet!)

Klokken 10 gikk vi inn, og slo ihjel noen timer med å gå igjennom mange av etasjene og se på alt det rare asiatene synes er kult. Mye sært, fargerikt og veldig spesielt. Vi spiste en iskrem og tok litt bilder, før vi var så trøtte at vi ville hoppe i en taxi og vente på hotellet til rommet vårt var klart. Vi hadde en liten diskusjon med taxisjåførene utenfor, de ville ha 30 Ringit for turen som kostet oss 7 Ringit dit til. Vi endte opp med å kjøpe forhåndsbetalt taxibillett på et kontor, og havnet i en taxi hos en dritsur sjåfør, endte med at vi bad ham kjøre oss til Petrone Towers, hvor vi hoppet i en annen taxi som tok oss helt til hotellet uten problemer.
Etter litt venting på hotellet, fikk vi det etterlengtede rommet vårt, som var i 29.etg. med en fantastisk utsikt. Vi fikk omsider pusset tenner og lagt hodet på puten, og sovnet umiddelbart. Vi våknet i sekstiden av et voldsomt uvær, det lynte og tordnet helt vanvittig, i tillegg til regnet som pøste ned. Vi ventet til uværet var gitt seg, så tok vi beina fatt og vandret ned til Petrona Towers, tok litt bilder og gikk og spiste på en japansk restaurant som Stian syntes hadde så god sushi sist vi var her, Maten skuffet ikke, vi koste oss med sushi, sake og god vin. Etter et godt måltid, tok vi en øl på en bar like ved, før vi tok en taxi tilbake til hotellet.
Det føles som om vi allerede har vært her lenge, helt sprøtt at vi faktisk landet i dag tidlig..
Nå skal vi forsøke å få en natts søvn, så vi får snudd døgnet. I morgen venter en ny dag, med nye eventyr :)
God natt!

Sitter på Schipol, Amsterdam
Lagt inn: 09.03.13 - 08:00
Det er 1 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
Vi stod opp kriminiminelt tidlig i dag; 3:15 hylte mobilene våre og vi følte oss egentlig alt annet enn klar til å komme oss avgårde på reise. Men etterhvert våknet vi litt, og moren til Stian var snill og kjørte oss opp til flyplassen. Vi var vel framme ca. 04:40, og det var allerede en masse kø i innsjekkingen. Men vi kom oss greit igjennom, og flyturen gikk kjapt til Amsterdam. Jeg sov litt, og Stian snakket med fyren som satt ved siden av og fortalte om turen vi skal på. Tror han gleder seg like mye som jeg gjør :-)
Nå sitter vi på en sandwich-restaurant på den gigantiske flyplassen i Amsterdam, vi har fått oss litt mat og kaffe og slår ihjel litt tid til den virkelige flyturen til KL går. Avgang er kl. 12:00, og selve flyreisen tar 12 timer..(!) Men vi skal prøve å sove så mye som mulig, og ellers får vi bruke tiden på å drikke litt vin og se på film :-) hehe...
Vi gir lyd fra oss så snart vi kan når vi er på plass i KL! Sjalabais!

En smakebit på Bohol - Filippinene
Lagt inn: 06.03.13 - 10:41
Det er 2 kommentar(er) til dette innlegget.
Du m vre innlogget for kunne kommentere dette innlegget.
Se kommentarer
En smakebit på Bohol - Filippinene